Indianerne fjerner monokultur

I to uker har indianerne bygget på og nyplantet området de har tatt tilbake fra Lorentzen-selskapet Aracruz Celulose.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Aksjonene mot cellulose-giganten Aracruz Celulose i den brasilianske delstaten Espirito Santo fortsetter.

Den 31. august, ni dager etter at Tupinikim- og Guarani-indianere hadde fullført sin avmerking av landområder som de krever tilbake fra Lorentzen-selskapet, begynte indianerne å rydde det 11.000 hektar store området.

Nok en gang tok de i bruk økser, machetekniver og motorsag for å kappe ned selskapets eukalyptustrær, råvaren til fabrikkene som gjør Aracruz Celulose til verdens største produsent av kortfibret cellulose.

Nyrydding

Med aksjonen går nå indianerne over i en fase hvor de ikke bare peker ut området som de mener at det delvis norsk-eide selskapet urettmessig tok fra dem for snart 40 år siden.

Strategien går nå i stedet ut på å faktisk rydde og bosette seg og derved gjøre krav på området. Aksjonen, som startet for to uker siden, begynte der den tidligere indianerlandsbyen Arariba lå.

Her har indianerne ryddet et området hvor de har bygget to store hus som skal være hjemmene til en gruppe indianere. Planen er videre å erstatte eukalyptusen med jordbruksplanter og treslag som utgjorde den opprinnelige atlantiske regnskogen, ifølge informasjon fra «Forum mot grønn ørken».

«Forum mot grønn ørken» er en paraplyorganisasjon som kjemper mot de store monokulturelle treplantasjene til multinasjonale selskap som stadig underlegger seg større områder i Brasil.

De hurtigvoksende treslagene i plantasjene fører til uttørking av elver og bekker, og fortrenger all annen vegetasjon; derav betegnelsen «grønn ørken».

Utstrakt bruk av kjemiske sprøytemidler gjør heller ikke miljøforholdene bedre for den lokale befolkningen som ofte finner seg omringet av selskapenes plantasjer.

Ugyldig avtale

Området indianerne nå okkuperer, har allerede blitt identifisert og anerkjent som Tupinikimene og Guaranienes tradisjonelle landområder av FUNAI (direktoratet for indianerspørsmål i Brasil) og tidligere justisminister Iris Rezende.

Men da indianerne med henvisning til dette gjorde krav på å få områdene tilbake i 1998 – også den gang gjennom aksjoner hvor de på egenhånd avmerket sine territorier med øks og machetekniver – ble de i stedet tvunget til å underskrive en avtale som avspiste dem med et mindre område og pengestøtte fra Aracruz Celulose i form av bistandsprosjekter.

Denne gangen har indianerne ikke tenkt å la seg true til å godta noe annet enn at de får tilbake resten av landområdene de har krav på, tilsvarende 11.000 hektar (110 kvadratkilometer).

Demonstrasjon

Noen dager etter at indianerne startet nyryddingen ved Arariba, organiserte de en demonstrasjon til støtte for okkupasjonen i delstatshovedstaden Vitoria. ifølge «Forum mot grønn ørken»..

700 mennesker, derav mer enn 300 Tupinikim- og Guarani-indianere, marsjerte gjennom gatene, hvor de også stoppet utenfor lokalene til det største mediekonsernet i delstaten. Her protesterte de mot at mediekonsernets organ omtaler indianernes aksjon som en «invasjon» av Lorentzen-selskapets eiendommer, mens det etter deres mening er det motsatte som har skjedd.

Demonstrasjonen var samtidig starten på det nasjonale årsmøtet til «Forum mot grønn ørken», hvor også deltakere fra lokalbefolkning som kjemper mot monokulturelle plantasjer i Uruguay, Ecuador og Costa Rica er med.

Skal ta stilling

Det er ventet at justisminister Marcio Thomaz Bastos når som helst vil ta stilling til anbefalingen fra den føderale rettsinstansen FPSS, som nylig tok til orde for en avgjørelse om at indianerne må få tilbake de omstridte 11.000 hektarene.

I tillegg har lederen for indianerdirektoratet FUNAI, Marcio Pereira Gomes, ifølge Norwatch lovet de sju indianerlederne at han ville støtte indianernes landkrav i samtaler han skal ha hatt med justisministeren i det siste.

Om det ender med at indianerne igjen kan bosette seg i Arariba og andre indianerlandsbyer i nærheten, er et åpent spørsmål.

Erling Lorentzen og hans Aracruz Celulose, kronjuvelen i nordmannens økonomiske imperium som han bygde opp i Brasil i slutten av 1960-tallet, har hele tiden hevdet at de på lovlig vis har skaffet seg eiendomsrett til områdene de i dag besitter.

Motstanderne viser på sin side til at ervervelsen av landområdene skjedde ved hjelp av trusler under militærdiktaturets tid i Brasil.

---
DEL

Legg igjen et svar