Indianere og samer

Få ting vekker så sterke følelser som når urfolk krever retten til land og vann.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

17. mai startet indianere i Brasil (bildet) en aksjon mot Aracruz Celulose for å ta tilbake landområder som de mener det delvis norskeide selskapet har tatt fra dem.

24. mai vedtok Stortingets flertall Finnmarksloven, som betyr at samiske landrettigheter skal identifiseres og anerkjennes.

På hvilken måte er dette to sider av samme sak?

Siste melding fra Brasil er at Tupinikim- og Guarani-indianerne allerede den 20. mai kunne starte feirningen av sin så langt vellykkede aksjon. Seint denne ettermiddagen hadde de fullført avmerkingen av et område på 11.000 hektar – eller 110 kvadratkilometer – som cellulosegiganten Aracruz Celulose okkuperer.

Med langøkser og manchetekniver, og etter hvert med god hjelp også av motorsag, hadde indianerne kappet seg en rundt 10 meter brei trase gjennom selskapets eukalyptusplantasjer for å selv avmerke sine tradisjonelle landområder.

Aracruz Celulose – med Erling Lorentzen som største aksjonær og tidligere styreformann – gikk rettens vei for å få stanset aksjonen. Men noen få politimenn som ble sendt for å håndheve kjennelsen ble lett match for rundt 500 indianere med økser og motorsag.

Nå feirer altså Tupinikim- og Guarani-indianerne at de ved egen hjelp har avmerket sine tradisjonelle områder og på den måten «tatt tilbake» det de mener Aracruz Celulose tok fra dem for mange år siden.

Siste ord er selvfølgelig ikke sagt i denne saken. For Lorentzen-selskapets argument er det mange som har sansen for: De hevder at landområdene på 11.000 hektar som indianerne krever eiendomsretten til har blitt kjøpt opp av selskapet på legalt og redelig vis. Som bevis for dette kan de vise fram skjøte på landområdene.

Og her er vi ved selve kjernen ved mang en konflikt mellom urfolk og storsamfunnet. For enten det er indianere i Brasil, samer i Norge eller urfolk under andre himmelstrøk, en fellesnevner har som regel vært at de ikke har offisielt skjøte på landområdene de har bebodd og brukt i uminnelige tider.

Så også når det gjelder konflikten mellom Aracruz Celulose og de to indianerstammene. Ingen betviler at Lorentzen-selskapet har papirer som beviser offisielt eierskap til de flere hundre tusen hektarene selskapet eier i delstaten Espirito Santo.

Spørsmålet er om disse papirene er gyldige sett i lys av historien og Folkeretten. For da Aracruz Celuloses representanter kjøpte opp landområdene i slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, skjedde det ifølge indianerne ved hjelp av press og trusler fra offiserer som tjenestegjorde under militærdiktaturets mørke skygger.

Faktum, sier indianerne, er at 25 indianerlandsbyer ble radert bort da Aracruz Celulose konverterte landområdene til eukalyptusplantasjer for å fore fabrikkene til det som nå har blitt en av verdens største produsenter av cellulose. Samtidig ble jaktmarker ødelagt og elver tørrlagt.

Slik sett har Aracruz Celulose – selv om det har papirer på landområdene – røvet Tupinikim- og Guarani-indianernes landområder, hevder indianerne og deres støttespillere.

Og ikke bare dem: I 1998 slo også FUNAI – departementet for indianerspørsmål i Brasil – fast det samme. Etter å ha studert indianernes sak, identifiserte og anerkjente FUNAI et område som Tupinikim- og Guarani-indianernes rettmessige tradisjonelle områder – akkurat de samme områdene som indianerne nå selv har avmerket.

Det samme gjelder for samene i Norge: Det er ikke det at den norske staten, siden 1993 i form av statsforetaket Statskog, ikke har papirer på at det er de norske myndighetene som eier det meste av Finnmark og andre samiske områder.

Likefullt slår internasjonale konvensjoner fast at samene, som andre urfolk, har bruks- og eiendomsrett til områder i henhold til alders tids bruk.

Og derfor har ikke Norge overholdt internasjonale konvensjoner før Finnmarkskommisjonen – på samme måte som FUNAI i Brasil – identifiserer og anerkjenner nøyaktig hvor i Finnmark samenes tradisjonelle rettigheter til land og vann

Og om motstand mot identifiseringen og anerkjenningen skulle oppstå – slik Loretnzen-selskapet forsøker i Brasil i dag – må den norske staten fullføre oppgaven med å erstatte tidligere urett med rett.

---
DEL

Legg igjen et svar