India vil ha norsk rock

Sist helg viste det multikulturelle Musikk-Norge muskler på Mela-festivalen, men den var uinteressant for den indiske festivalsjefen Amit Saigal. Han foretrekker rockeband som Satyricon og Madrugada.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det var den fjerde Mela-festivalen på Rådhusplassen i Oslo. Norske artister som Samsaya, Equicez og Mira Craig delte scene med pakistanske og indiske popstjerner som Atif Aslam, Apache Indian og Najam Sheraz. Festivalen, som startet som en norskpakistansk begivenhet i 2001, har utviklet seg til en fellesmønstring for det flerkulturelle Norge, og på musikkfronten går det i tradisjonsmusikk, jazz, hiphop, r&b og reggae. Ikke et rockeband er å se.

Noen dager tidligere vandrer den indiske festival- og konsertarrangøren Amit Saigal (40) rundt i Oslos gater. Han er på jakt etter norske band til den årlige The Great Indian Rock Festival, en av Indias største rockefestivaler. Han er ikke interessert i norske varianter av hiphop, reggae og indisk raga-musikk, men vil ha rock. Særegen og hardtslående norsk rock. Derfor var han ikke interessert i Mela-festivalen, men tråkket i stedet rundt i Middelalderparken i Oslo – for å se det beste fra den norske rockescenen under Øyafestivalen. – Har den norske rockescenen et særpreg du ikke finner andre steder?

– Norsk rock er i alle fall veldig annerledes fra amerikansk rock, med en distinkt identitet som er både aggressiv og rik på følelser. Det å spille tungt ser ut til å falle naturlig for norske band, og under Øyafestivalen falt jeg spesielt for Madrugada og Satyricon. I India er den norske black metal-scenen mest kjent, og et band som Dimmu Borgir er store. Men jeg vil vise at norsk rock også rommer mer melodiske band som WE og Madrugada, sier Saigal, som understreker at han ikke har booket noe norsk band til 2006-festivalen i februar ennå.

– Hvordan startet du i indisk rockebransje?

– Det startet med fanzinen Rock Street Journal (RSJ), som jeg ga ut i januar 1993. På den tida dreide den indiske rockescenen seg rundt band som bare spilte coverlåter. Siden de største internasjonale rockebandene aldri kom til India, måtte lokale band dekke etterspørselen ved å spille coverversjoner. Jeg ville lage et blad for og om indiske rockere som skrev sin egen musikk. I første omgang solgte jeg bare åtte-ni abonnement rundt på collegefestivalene i New Delhi og omegn, men da jeg sendte restopplaget gratis rundt til venner som spilte i band over hele India, løsnet det. RSJ fikk et publikum i musikerkretser, og ble sentrum for et rockemiljø som ville lage egen musikk.

– Hvordan er klimaet for original rockemusikk i India i dag?

– Da RSJ startet var det tusenvis av coverband, men kanskje bare tre band som spilte egne låter. Vi startet en spalte vi kalte «Demo Demons», der vi begynte å anmelde demoinnspillinger av originallåter. Den ble veldig populær, og i 1995 ga vi ut samlekassetten The Great Indian Rock Vol. 1 – med 14 band plukket ut blant 120 interesserte. Det ble en fast utgivelse, og utviklet seg også til festivalen med samme navn.

-Hva slags rolle spiller rock i den indiske plateindustrien?

– Hvis vi ser bort fra de store internasjonale plateutgivelsene, har indisk platebransje alltid vært dominert av filmbransjen i Mumbai, «Bollywood». Rundt 90 prosent av indiske plateutgivelser er filmmusikk. Rockescenen har utviklet seg kraftig siden 1990-tallet, men i den store sammenhengen er rock fortsatt en subkultur. Vi snakker likevel om 300 årlige collegefestivaler med 1500 til 10 000 tilskuere. Great Indian Rock har rundt 7000 tilskuere daglig, og med band som Bombay Black og Orange Street har India opplevd sine første internasjonale rockesuksesser. Bombay Black varmet opp for Aerosmith og The Offspring i Los Angeles, mens Orange Street i fjor ble det første indiske rockebandet som turnerte i Europa noensinne – og spilte blant annet i Oslo og på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg.

– Hva slags rolle har den teknologiske utviklinga hatt for den indiske rockescenen?

– Det er blitt lettere å konkurrere med Bollywood, siden det er billigere å spille inn musikk og brenne egne CD-plater. Internett har også mye å si for spredningen av indisk rock, og RSJ-siden har for eksempel en million treff i måneden.

– I februar i år spilte WE på Great Indian Rock, som det første norske rockebandet i India noensinne. Ga det mersmak?

– Ja. Jeg tror publikum elsket det, og nå vil jeg ha flere norske band på festivalen. Det er stort sett bare giganter som The Rolling Stones og Elton John som spiller i India, og da er billettene veldig dyre. Jeg tror publikum setter pris på noe helt nytt, og derfor samarbeider jeg også med Rikskonsertene for å få tre-fire indiske rockeband til Norge. Jeg tror interessen for samarbeid mellom norske og indiske rockere er til stede, og planlegger å opprette en egen seksjon for norsk rock på RSJs nettsider – slik at norske og indiske musikere kan kontakte hverandre direkte. Og i tillegg vil jeg vie et nummer av RSJ i året til norsk rock, og har også lyst til å gi ut en samleplate med norsk rock i India.

– Gjør du det samme med musikk fra andre land?

– Nei, bare med norsk rock. Det er egentlig litt tilfeldig, men vi kom i kontakt med Alexander Nordgaren fra black metal-bandet Mayhem da han begynte å komme på konsertene våre i New Delhi. Etter hvert satte han meg i kontakt med norske bookingagenter, som videre førte til et samarbeid med Rikskonsertene.

– Når Vesten ønsker seg indisk musikk, går festivalene gjerne for klassisk musikk og tradisjonsmusikk? Hva synes du om det?

– Det er irriterende. De klassiske musikerne i India sliter med å fylle konsertsaler i hjemlandet, og overlever først og fremst på grunn av etterspørsel fra det internasjonale konsertmarkedet. Folk må innse hvor stort India er, og hvor mange forskjellige kulturer landet rommer. Det er ikke tilfeldig at uttrykket «den globale inder» har festet seg. Vi følger med på hva som skjer ute i verden, og den indiske rockekulturen er en konsekvens av dette. Jeg kunne reagert på samme måte overfor norsk rock, og satt spørsmålstegn ved om rock i det hele tatt er en del av norsk kultur. Rock er en like viktig del av den indiske som den norske kulturen, det er dette jeg har vokst opp med og brenner for. Rock handler ikke om stater og nasjonalitet, det handler om ungdom og energi.

Faktaboks

Rock Street Journal

  • Månedlig indisk rockemagasin.
  • Holder til i New Delhi, med korrespondenter i Bangalore, Mumbai, Dimapur, Chennai og Jamshedpur.
  • Nettsiden www.rsjonline.com er et viktig samlingspunkt for den indiske rockescenen.
  • Arrangerer også den årlige The Great Indian Rock Festival i New Delhi i februar.
  • I februar 2005 spilte det norske rockebandet WE på Great Indian Rock-festivalen. Samarbeidet ga mersmak, og nå er festivalen på jakt etter flere norske rockeband.
---
DEL

Legg igjen et svar