Foto: Youtube

India: Den pragmatiske nedrustningspartneren


Flere europeiske land bekymrer seg for atomkrig mellom India og Pakistan. Er det realistisk? 

Email: rajivnayan@hotmail.com
Publisert: 2016-12-15

Da bombingene av Hiroshima og Nagasaki ødela Japan, var India fortsatt i ferd med å kjempe for sin uavhengighet. Men indiske myndigheter fordømte bombingen, og gikk inn for utrydning av atomvåpen. Indisk atompolitikk har vært i utvikling siden da, og har siden landet ble uavhengig vært preget både av landets strategiske og atompolitiske nærmiljøer, samt  politiske dilemmaer overfor omverdenen.

Det uavhengige India støttet FNs resolusjon fra 1946, som krevde utryddelse ikke bare av atomvåpen, men også av andre masseødeleggelsesvåpen. Resolusjonen oppfordret også til fredelig bruk av atomforskning, og til at videre spredning av atomvåpen skulle forhindres. India har alltid stått for at ikkespredning av atomvåpen må knyttes til nedrustning, og har stadig kommet med nye initiativer og planer i så måte. Landet deltok i å skape ikkespredningsavtalen som ble undertegnet i 1968, og foreslo også en resolusjon i den forbindelse. Det internasjonale samfunnet valgte å vedta den irske resolusjonen for å få avtalen i havn. India holdt seg borte fra denne avtalen fordi myndighetene mente den var diskriminerende mot landets interesser innen handel, forskning og sikkerhet – men fortsatte å promotere atomnedrustning i forskjellige sammenhenger, særlig den såkalte Six-Nation Five Continents-atomnedrustningsplanen (der Sverige og Hellas var to europeiske land som signerte avtalen) samt Rajiv Gandhis atomnedrustningsplan, som tok sikte på en verden uten atomvåpen innen 2010.

Ingen atomnedrustningsplan tok form. I stedet kom en utsettelse av ikkespredningsavtalen, en utsettelse som legitimerte atomvåpen i fem land. India hadde dessuten sikkerhetshensyn å ta overfor kinesiske atomvåpen. De holdt seg også borte fra konklusjonene i prøvestansavtalen fra 1966, som ikke hadde noen klar atomnedrustningsplan, og heller ikke var like omfattende som først påstått.

Idealisme og realisme. India befant seg i en situasjon der fem land hadde atomvåpen og stadig bygget opp større lagre, og der et nettverk av land som Pakistan og Nord-Korea var involvert i lyssky utvikling av kjernevåpen. I praksis handlet det meste om å holde kontroll på overflødige atomvåpen, ikke om atomnedrustning. I 1998 utførte India en atomprøvesprengning, selv om landet samtidig støttet global atomnedrustning – et godt eksempel på hvordan landet har balansert idealisme og realisme i sin atompolitikk.

Etter at testene var gjennomført …

Abonnement kr 195 kvartal

Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?