Imperiets hemmeligheter

Sett under ett tegner ambassadekablene som ble offentliggjort av Wikileaks i 2010 et bilde av maskineriet i et moderne imperium.

Tori Aarseth
Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.

The Wikileaks Files: The World According to US Empire. Introduksjon av Julian Assange. Verso, 2015

The Wikileaks Files gir et overblikk over materialet Wikileaks har publisert som omhandler amerikansk utenrikspolitikk. Store deler av verden er dekket, med kapitler om Europa, Latin-Amerika og Asia, og egne kapitler for spesielt viktige land som Russland, Venezuela, Israel og Iran. Det som binder de forskjellige bidragene sammen, er den underliggende forståelsen av USA som et imperium. Denne forståelsen utbroderes i de tre første kapitlene, skrevet av en anonym forfatter. Her tegnes et bilde av et USA som manipulerer, truer, lokker og tidvis griper inn med militær makt eller undercover operasjoner for å forme verden etter sine preferanser, og som gjør alt for å hindre at det vokser frem sterke rivaler. Disse preferansene er også mer eller mindre konstante uavhengig av politisk administrasjon; boken viser blant annet hvordan det meste av George W. Bushs utenrikspolitikk er blitt videreført av Obama.

Imperiet er kanskje mektig, men det er ikke allmektig.

Ifølge forfatteren er tanken om the white man’s burden i høyeste grad i live, og retorikken om nasjonal selvbestemmelse kun en strategi for å tåkelegge den amerikanske dominansen over svakere stater. Retorikken reflekterer også det som skiller det amerikanske imperiet fra tidligere imperier – at USA heller kontrollerer svakere staters regjeringer enn å lage koloniale administrasjoner. Argumentene er velkjente for alle som har studert amerikansk utenrikspolitikk i Midtøsten eller Latin-Amerika, så vel som for kritikere av de internasjonale økonomiske institusjonene: global markedsdominans, frihandelspress på svake stater til egen fordel, støtte til kupp mot uønskede regjeringer, og et overfladisk menneskerettighetsfokus i andre land for indirekte å støtte amerikansklojale politiske grupperinger.

Kontroverser og boikott. Boken vil ikke bare gi et overblikk over USA-imperiets anatomi; et gjennomgående poeng er å bevise at Wikileaks-materialet er undervurdert av forskere og journalister. Siden de første avsløringene kom i 2010, har organisasjonen jobbet med å utvide arkivet av dokumenter fra innsiden av den amerikanske staten. I tillegg til de som er lekket direkte til Wikileaks, har organisasjonen samlet andre lekkede eller frigitte dokumenter og gjort dem tilgjengelige i en søkbar database. Samtidig har både organisasjonen og dens grunnlegger Julian Assange vært omgitt av kontroverser. Det har vært ropt om dødsstraff; det har vært strid om utlevering til Sverige grunnet en mulig voldtektssak; Wikileaks har vært boikottet av Mastercard, Visa og PayPal. Og Chelsea Manning har vært stilt for retten.
Ifølge Julian Assanges introduksjon boikottes Wikileaks av flere mediehus og av International Studies Association (ISA), som organiserer statsvitere i Nord-Amerika og gir ut flere akademiske tidsskrifter. ISA på sin side benekter dette. Har de politiske kontroversene ført til selvsensur blant forskere og journalister? Stemmer det at materialet i liten grad blir brukt? Uansett hva man mener om Julian Assange og Wikileaks: Dersom påstandene om boikott stemmer, er det et betydelig tap for den demokratiske offentligheten.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here