Immigranter gir liv til USA

Ingen sier at det er helt uproblematisk. Men den rasende veksten i USAs folketall, grunnet innvandring sørfra, skaper et kreativt kaos som lover godt for supermaktens fremtid.

Det er demografisk krise i Europa. Vi produserer ikke nok barn, folketallet er på vei nedover, vi har ikke nok arbeidskraft og på sikt kan hele den europeiske sivilisasjonen gå til grunne, lyder krisevarslene.

Ikke har vi nok penger til å holde en svær og stadig voksende eldrebølge på offentlig velferd heller.

Det rammer økonomien, må vite. Rammer der det smerter mest, nemlig hele grunnlaget for forbruksvekst. Derfor har Europa begynt å snakke om en kontrollert arbeidsinnvandring for å holde hjulene i gang. Kontrollert i den forstand at arbeidsinnvandrerne kan hives ut dersom det ikke er bruk for dem lenger.

Men det er ikke nok. Behovet for arbeidskraft vil være formidabelt de neste 50 årene. Fordi vi lukker våre grenser for å holde Europa rent og hvitt, har vi bare oss selv å takke. Vi kommer til å merke det om noen tiår.

Annerledes da med USA. Der flyter innvandrerne nærmest fritt over grensene, et merkelig fenomen tatt i betraktning den meget rigide overvåkingen av nærområdene mot Mexico.

De siste ti årene har USAs folketall vokst med 32.7 millioner mennesker. Det er en økning på 13.2 prosent, den høyeste i nyere, amerikansk historie.

Spansk-amerikanere

Resultatet av folketellingen i 2000 ble nylig offentliggjort. USAs befolkning er nå på 281.421.906 personer.

Det er de såkalte hispanics som står for den største økningen. De kommer legalt eller illegalt fra land sør for USA; Mexico og Mellom-Amerika, og er ofte unge og urbane. Det spansk-amerikanske samfunnet i USA har økt med 60 prosent siden 1990, da den forrige folketellingen ble gjennomført. Og de er i ferd med å gå forbi, i antall, den svarte minoriteten.

Omlag elleve millioner av immigrantene – det vil si av alle de 32.7 millionene – kommer illegalt. Det er dobbelt så mange som forskerne hadde regnet med. Den svære og uregistrerte innvandringen får rynkene fram i pannen på både den ene og andre økonom og politiker. Spørsmålet mange stiller er om USA er i stand til å absorbere en såpass høy andel presumptivt rotløse immigranter.

Eller om landet er i stand til i det hele tatt å ta imot over tre millioner innvandrere hvert eneste år; i snitt.

Men det er bare én side av saken. Det er ikke engang den viktigste siden av saken. For det viktigste, og det positive, i demografisk sammenheng er at USA koker av et dynamisk og kreativt kaos som gir liv til byer som for ti år siden var nærmest døde av mangel på menneskelig «input.»

«USA avslutter århundret slik vi begynte det,» skriver USA Today med markert, amerikansk stolthet. «Med en vekst og en dynamikk uten sidestykke i den industrialiserte verden.»

Revitaliserer byene

Det er et kreativt kaos, later amerikanerne til å mene. Store byer revitaliseres, som New York der befolkningen har økt fra syv til åtte millioner de siste ti årene.

Houston, Dallas og San Antonio i Texas har lagt på seg tyve prosent i denne perioden, og da snakker vi altså om innbygger-tilvekst. Phoenix har vokst med 34.3 prosent, men deler av denne tilveksten skyldes også at hvite i California flytter vekk fra trykket av hispanics der – når sant skal sies.

Chicago har på sin side lykkes å reversere nedgangen i befolkningen som har ridd byen som en mare de siste 50 år. Der utgjør hispanics nå en firedel av det samlede innbyggertallet, mot en femtedel for ti år siden. Pluss at byen også tar imot en hel drøss med asiatiske innvandrere hvert år.

I de noe mindre byene, mellom 250.000 og to millioner innbyggere, har den positive effekten av immigrasjon vært enda tydeligere, heter det i kommentarene til folketellingen.

den gir fornyet styrke til områder som ligger utenfor de gamle sentrene i nord-øst og Midtvesten. Det demografiske – og dermed også økonomiske – tyngdepunktet ligger mer og mer i sør og i vest. Det er der veksten i befolkningen er størst.

Men det er også slik at befolkningen øker i alle de femti statene. Og de som øker mest, er Nevada (+ 66 prosent), Arizona (+ 40 prosent), Utah (+ 30 prosent) og Colorado (+ 30 prosent).

De hvite i mindretall

hispanics 46 prosent, hvite ikke-hispanics 32 prosent, svarte 12 prosent, asiater 11 prosent og «multi-etniske» fem prosent.

spansk-amerikanere strømmer til fagforeningene som aldri før. Det har ført til en revitalisering av amerikansk arbeiderbevegelse, og det er ikke minst et helt nytt fenomen i den tradisjonelt meget fagforeningsfiendtlige byen Los Angeles…

---
DEL

Legg igjen et svar