Imaginære møter

Hvordan skal vi utvikle oss i teknologiens æra? Forfatter Jessica Sequeira mener at vi har rike muligheter til å utvikle levende tenkning i møte med teknologien.

Henning Næss

Other Paradises. Poetic Approches to Thinking in a Technological Age

Jessica Sequeira

Zero Books

England/USA

Hvorfor oppfører vi oss på uproduktive måter? Forfatter Jessica Sequeira svarer at «uproduktiv adferd» er knyttet til opplevelsen av frihet og til inngåelsen av interessante relasjoner. I moderniteten skaper vi personlige utopier som inkluderer teknologi på nye måter. Dette bidrar til dannelsen av apokalyptiske ideer, dystopier, selvbiografier og historie.

Sequeira skriver at mennesker ofte er klar over at de bygger sine liv på «usikre premisser», og at de gjerne har en følelse av å være født for sent eller for tidlig. De bygger kunstige paradiser og forsøker å finne nye måter å kommunisere på – enten ved hjelp av teknologien, eller uten den.

Hva er en kunstnerisk og imaginær respons på teknologien? Å utvikle en måte å være på som ikke fornekter teknologien, men som omfavner den på en menneskelig måte, hvor målet ikke er økt produktivitet, men å skape noe i en imaginativ sammenheng. Noe som setter menneskelige prosesser i gang på en leken måte, og som forvandler teknologiske prosesser til levende forestillinger. Imaginære møter med teknologien kan bygge hele hus for uventede ideer, utopier og visjoner, og kan bygge drømmeslott med grunnlag i både fakta og fiksjon.

Taktil lengsel

Other Paradises er en reise. Første stoppested er Japan, et land med en teknologi-fetisj. «Tokyo er et episenter for gjennomtenkt bruk av ubrukelig teknologi. Faksmaskinen er så høyt elsket at regjeringen har rapportert om en nærmest irrasjonell tilknytning til denne merkelige, foreldede maskinen.» Forfatteren beskriver hvordan faksmaskinen blir sett på som et slags teknologisk herbarium: «Den sterke lukten av blekk parfymerer luften på kontorer over hele dette enorme landet. Gammel teknologi lever i naboskap med den nye, den forkastes åpenbart ikke.» (Man kunne kalt det «Mathilda-syndromet», etter Phillip Newts roman, der en utrangert robot er hovedpersonen.)

Japanerne elsker faksmaskinen, for den er noe fysisk man kan legge hendene rundt. Hvem vil ha en kjæreste som ikke eksisterer andre steder enn i cyberspace? Alle trenger den fysiske verdenen. Og japansk kultur er fremdeles knyttet til håndskriften: Japanere skriver ofte cv-ene sine for hånd, for arbeidsgiverne mener at håndskriften sier mye om personligheten til den som søker jobben.

Imaginære møter med teknologien gir rom for uventede ideer.

Bare å kaste de gamle maskinene – og la dem dø på teknologiens kirkegård – er naturligvis lite kreativt. Mennesker bruker teknikk i sin egen kunst, de kan også imitere en maskins måte å skrive og tenke på, og bruke dette aktivt i sin egen skriveprosess. Dette gir imaginær billeddannelse i teknologiens æra. Og selvfølgelig kan også maskiner etterligne mennesker. Men dette er vel først og fremst uttrykk for menneskelig kreativitet, ikke at maskiner kan være skapende?

Intelligente betraktninger

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.