Illiberale tendenser i norske medier

Harde angrep på skeptiske motstemmer og manglende kritikk av makthaverne: Er massemedia med på å begrense ytringsfriheten? Ny Tid har snakket med medieforsker Rune Ottosen og Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås. 

Medieforsker Rune Ottosen – professor ved HiOA og styremedlem i Norsk PEN – mener det kan være grunn til bekymring når mediene neglisjerer sin rolle som kritisk korrektiv til makthaverne i sikkerhetspolitiske spørsmål, og samtidig blir for stigmatiserende i sine omtaler av de kritiske røstene i den sikkerhets- og utenrikspolitiske debatten: «Min egen forskning viser at det er stort sett konsensus i avisredaksjonene rundt norsk sikkerhetspolitikk, og spesielt i utenriksoperasjoner. Det viser mediedekningen av Libya-krigen og Afghanistan-krigen, selv om den sistnevnte ble gjenstand for noe mer undersøkende journalistikk etter hvert. Når Stortinget er enstemmig, uten dissens, som ved avgjørelsen om Libya-krigen, blir journalistikken ofte enda mer ensporet. Uten motsetninger å spille på blir det enda mindre debatt.»

Holbergbruduljen. På spørsmål omkring Bergens Tidendes angrep på WikiLeaks og Holberg-debatten 2017, svarer Ottosen at han anser Assange og WikiLeaks som viktige aktører for å gi offentligheten innsyn i sentrale forhold som myndighetene ellers ville holdt skjult. Samtidig har han et blandet forhold til Assange som person og hans synspunkter. Han er likevel ikke i tvil om hva som bør være medienes plikt i møte med den forfølgelsen Assange er utsatt for: «Jeg synes at norske medier bør forsvare hans demokratiske rettigheter og ytringsfrihet i langt større grad enn de gjør.»

Om både Bergens Tidende og Dagbladets slakt av Assange og Holberg-debatten (se undersak) sier Ottosen at man gjerne må kritisere Assange og andre dissidenter for deres standpunkter og handlinger, men at kritikken må være saklig og proporsjonal. Han advarer mot overdreven stigmatisering: «Kald krig-retorikk kan føre til selvsensur. Det er gjerne konsekvensen når man ser at andre blir utsatt for den type angrep. Etter Libya og Afghanistan trenger vi flere kritiske røster, fremfor at kritiske røster blir møtt med hatsk argumentasjon.»

Grovt feilsitert. Dagbladet-journalist og nå fast ansatte kommentator i lederavdelingen, Inger Merete Hobbelstad, oppfordret sist høst Klassekampen – som i et par år har distribuert Ny Tid som innstikk – til «å bryte alle bånd til Ny Tid». Klassekampen ga som kjent etter for presset og brøt distribusjonsavtalen med Ny Tid.

I artikkelen hevdet Hobbelstad at Ny Tid skrev at «(…) det er ’innlysende’ at amerikanske myndigheter sto bak raseringen av World Trade Center 11. september (…)». I Ny Tid-artikkelen hun refererer til står imidlertid ikke et eneste ord om at amerikanske myndigheter kan ha hatt noen som helst rolle i angrepet i det hele tatt.

«Jeg personlig synes det var et illiberalt forslag.»
Knut Olav Åmås

På spørsmål fra Ny Tid om det er forsvarlig å grovt feilsitere Ny Tid i en artikkel hvor hun tar til orde for å frata avisen en viktig distribusjonskanal, svarer Dagbladets Hobbelstad følgende i en e-post: «Jeg kan se at det ville vært mer presist å (…) skrive at den amerikanske regjeringen ‘bevisst skjuler’ sannheten snarere enn at de sto bak, og tilbudt den kontekstualiserende bakgrunnsinformasjonen selv. Samtidig er jeg ikke så sikker på om dette er en så alvorlig sitatfeil som spørsmålet hevder, gitt at dette er bakgrunnen for konspirasjonsteoriene og for redaktør Lies valg om å trykke dem.» Hobbelstad lover likevel ikke at Dagbladets 1,5 millioner lesere som ble servert den grovt usanne påstanden om Ny Tid, skal få tilgang til korrekt informasjon. Hun vil heller ikke beklage at Ny Tid ble fratatt en distribusjonskanal etter at hun gjennom Dagbladet spredte denne falske påstanden til sine lesere.

Medienes rolle. Professor Ottosen mener Dagbladets oppfordring til Klassekampen om å bryte distribusjonsavtalen med Ny Tid har lite med medienes funksjon som maktkritisk institusjon å gjøre: «Jeg tar ikke stilling til innholdet i artikkelen som spekulerer om 9/11, men på prinsipielt grunnlag er det klart at det naturlige for medier er å kritisere innholdet i artikkelen, ikke å kreve inngrep mot avisens distribusjonsmuligheter.»

Mars 2017. Mediemangfoldsutvalget leverer sin NOU: Det norske mediemangfoldet ? En styrket mediepolitikk for borgerne. Utvalgsleder Knut Olav Åmås. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.