Ilden ved reisens slutt

Fantasifull sjangerblanding dominerer Salman Rushdies siste roman The Golden House.

Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.
Email: ranveig.eckhoff@posteo.net
Publisert: 2017-11-10
The Golden House
Forfatter: Salman Rushdie
Penguin Random House, UK

Heldigvis for den verdensberømte forfatterens selvbilde ble han berømt før iranske ayatolla Khomeinis fatwa for alltid flettet Rushdies personlige skjebne sammen med hans forfatterskap og dermed føyde satanisk glans til hans cv. I den sammenheng var det ekstra grunn til å feire 70-årsdagen i juni, en milepæl som må ha fått fatwaens tilhengere til å gnisse tenner. Tross den vedvarende dødstrusselen har Rushdie ikke bare overlevd, men produsert en lang liste bøker som plasserer ham høyt opp på litteraturens Olympus-fjell, fra Midnattsbarn (1981) til årets utgivelse The Golden House.

Magisk realisme. Innen romanens ramme manifesterer Rushdie i sitt forfatterskap en type magisk realisme som blander «realistisk» handling, en her-og-nå-aksjon i tillegg til en utvidet historisk fortelling, med en modernistisk form for indre progresjon, en heller uvirkelig handling styrt av minner og drømmer. Dette åpner for friheten til å vandre uhindret gjennom sjangere, noe han for eksempel benyttet seg av i selvbiografien Joseph Anton fra 2012. Her beskriver han seg selv i tredjeperson, med et navn inspirert av forfatterne Joseph Conrad og Anton Tsjekhov. Dermed har han med et enkelt grep gjort det klart at virkeligheten – selv ens egen – kan smelte sammen med fiksjon, og at identitet kan være et fantasiprodukt.

Noen beskriver boken som et debatt-innlegg til Donald Trumps Amerika, men Rushdie er ingen polemiker.

Å skrelle en bok. The Golden House er en forlengelse av denne sjangervandringen. Noen kritikere beskriver boken som et debattinnlegg til Donald Trumps USA. Men Rushdie – som nå har bodd 17 år i landet – er ingen polemiker, iallfall ikke i romanen. I den grad han vever aktuelle hendelser og personer inn i historien, er det perifert og uten en politisk kommentators snert. Han presenterer oss for en hovedperson med et idiotisk-bombastisk navn, Nero Golden. Denne mannen dukker opp med sine tre sønner som fra intet, og bygger opp et rikmannsvelde fra et forgylt tårnhus i New York. Senest på side 151 forstår vi at mannen likevel ikke kan være Trump, når Nero byr på en empatisk monolog med eksistensielle refleksjoner og referanse til filosofen Spinoza. Et annet sted får den faktisk sittende (dog ubenevnte ) amerikanske presidenten rollen som en grønnhåret tegneseriefigur ved navn Joker. Vi fortsetter å …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?

Abonnement halvår kr 450

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.