Heldigvis for den verdensberømte forfatterens selvbilde ble han berømt før iranske ayatolla Khomeinis fatwa for alltid flettet Rushdies personlige skjebne sammen med hans forfatterskap og dermed føyde satanisk glans til hans cv. I den sammenheng var det ekstra grunn til å feire 70-årsdagen i juni, en milepæl som må ha fått fatwaens tilhengere til å gnisse tenner. Tross den vedvarende dødstrusselen har Rushdie ikke bare overlevd, men produsert en lang liste bøker som plasserer ham høyt opp på litteraturens Olympus-fjell, fra Midnattsbarn (1981) til årets utgivelse The Golden House.
Magisk realisme. Innen romanens ramme manifesterer Rushdie i sitt forfatterskap en type magisk realisme som blander «realistisk» handling, en her-og-nå-aksjon i tillegg til en utvidet historisk fortelling, med en modernistisk form for indre progresjon, en heller uvirkelig handling styrt av minner og drømmer. Dette åpner for friheten til å vandre uhindret gjennom sjangere, noe han for eksempel benyttet seg av i selvbiografien Joseph Anton fra 2012. Her beskriver han seg selv i tredjeperson, med et navn inspirert av forfatterne Joseph Conrad og Anton Tsjekhov. Dermed har han med et enkelt grep gjort det klart at virkeligheten – selv ens egen – kan smelte sammen med fiksjon, og at identitet kan være et fantasiprodukt.
Noen beskriver boken som et debatt-innlegg til Donald Trumps Amerika, men Rushdie er ingen polemiker.
Å skrelle en bok. The Golden House er en forlengelse av denne . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
