Ikke hvilken som helst gjeng

I Hønefoss og på Bøler i Oslo har nynazistiske miljøer falt fra hverandre de siste åra. Men er sosialt arbeid en gangbar strategi mot fenomenet?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

På midten av 90-tallet sto Ringerike Antirasistisk Ungdom (RAU) i spissen for kampen mot det nynazistiske miljøet i Hønefoss-området. I boka «Såkalte antirasister» forteller de om sine erfaringer. I november 2000 startet prosjektet «Trygg Bydel» på Bøler. Erfaringene er samlet i en prosjektrapport fra desember 2001.

Bøler

Prosjektet «Trygg Bydel» er et samarbeid mellom forebyggende seksjon på Manglerud politistasjon, bydelen og skoleetaten. Mer konkret gjennomførte man blant annet individuelle hjelpetiltak for ungdommer som ønsket å komme ut av miljøet. Stikkord: Bolig, arbeid, utdanning, fritid og nytt nettverk. Nynazisme blant ungdom ble sett som et sosialt problem og møtt med sosialt arbeid. En politisk strategi for bekjempelsen av miljøet var totalt fraværende.

Nazi-miljøet på Bøler falt sammen etter drapet på Holmlia. I rapporten beskriver man det på følgende måte: «Drapet på Holmlia ga sterke signaler til sympatisører og medløpere i periferien til miljøet om alvorsgraden av miljøets handlinger. Fra januar 2001 og utover våren ble flere personer i kjernen av det nynazistiske miljøet fengslet, og den uniformerte nynazistiske gruppen gikk i oppløsning og forsvant fra Bøler bydel».

Å sette i verk sosiale tiltak for å bekjempe deler av et nynazistisk miljø er greit nok, og ifølge prosjektrapporten falt miljøet fra hverandre. Men det store spørsmålet er jo om det var drapet på Holmlia eller de tiltak prosjektet satte i verk som gjorde utslaget. Hva som hadde skjedd hvis ikke Benjamin hadde blitt drept vet ingen.

På Bøler mobiliserte frivillige krefter i bydelen til folkemøte i november 2000 for å diskutere hva man skulle gjøre. Komiteen «Bøler mot nazisme» ble stiftet, og det ble blant annet bestemt å arrangere fakkeltog den 9. desember. I underkant av 1000 mennesker stilte opp. «Bøler mot nazisme» hadde som mål å mobilisere flest mulig mot nazimiljøet. Man ville vise at den slags aktivitet ikke var akseptert. Det var første gang «vanlige» folk viste kollektiv motstand.

Hønefoss

Fra midten av 90-tallet sto RAU i spissen for kampen mot nynazistmiljøet i Hønefoss-området. Ungdomstilbudet i Hønefoss var heller elendig. Blant de få tilbudene som fantes var søndagsdiskoteket Frankenstein. En søndag før påske i 1994 hadde nazistene annonsert at de skulle komme til diskoteket for «å ta» folk. Denne gangen ville ikke ungdommene finne seg i nazistisk trakassering og mobiliserte venner og kjente til å stille opp. Det kom visstnok bare noen få nazister. Derimot dukket det opp rundt 150 ungdommer, og de få nazistene ble ledsaget vekk fra stedet av diskotekets vakter. RAU som ble stiftet i mai samme år, har oppsummert hendelsen på følgende måte: «Avmakten mot de større og fysisk sterkere rasistene var nå snudd til en tillit til at man kollektivt kunne forandre noe. Dette satte en standard for hvordan ungdom i Hønefoss i framtida skulle møte rasistene».

Med massemobilisering i form av blant annet demonstrasjoner, debattmøter og foredrag på skoler førte RAU en politisk kamp mot rasisme og nynazisme. Like viktig var utviklingen av et politisk miljø der man diskuterte hvordan kampen skulle føres.

Virkelige problemer

Tore Bjørgo har hos enkelte ufortjent fått et slags ry som ekspert på bekjempelse av nynazistiske ungdomsmiljøer. Konsekvensen av hans linje er at rasisme- og nazismespørsmålet trekkes ut av sin politiske sammenheng og omdefineres til et voldsproblem. Resultatet er at arbeidet lett overlates til profesjonelle eksperter mens vanlige folk passiviseres. I Hønefoss ble ungdommens politiske mobilisering og engasjement sabotert og direkte motarbeidet.

Som på Bøler ble kommunen sterkt påvirket av Bjørgos teorier. RAU ble framstilt som en pøbelgjeng. Budskapet var at RAU var nynazistenes ekstreme motpol. Dette er helt i samsvar med Bjørgos syn. For ham dreier dette seg om anseelse og gjengmentalitet. Antirasistene må, ifølge Bjørgo, holde en lav profil slik at de ikke provoserer nynazistene. Da vil volden øke. Isolert sett kan dette virke tilforlatelig nok, men det spesielle med et nynazistisk ungdomsmiljø er faktisk at de er nynazister.

RAU i Hønefoss og «Bøler mot nazisme» var en reaksjon på nynazistenes virksomhet, ikke omvendt. At ikke alle ungdommene er nazister, at de bare søker tilhørighet, er et vanlig argument i denne sammenhengen. Ja, noen gjør det. Men det er likevel ikke tilfeldig at såkalt upolitisk ungdom som befinner seg mer eller mindre i ytterkanten av miljøet, «ikke liker utlendinger». Uansett hvor primitiv og lite gjennomtenkt den rasistiske tankegangen er, har de lært den et sted. Og det er ikke på Blitz.

Nazister tar utgangspunkt i reelle problemer i samfunnet, men deres medisin er å sparke nedover. Dette fenomenet blir illustrert flere ganger i Bjørgos bok. Ungdommene som trekkes mot nazimiljøer er misfornøyde med hjemkommunens ungdomstilbud. I stedet for å protestere mot kommunens prioriteringer, havner de i nynazistmiljøer. Men Bjørgo med sin «like ille»-teori er vil ikke se dette. Bøler bydels forsøk på å legge ned en barnehage samtidig som de skulle bekjempe nynazistene, illustrer godt hva man ikke skal gjøre.

I starten hadde RAU omtrent «alle» mot seg. Kommunen la seg på Bjørgo-linja og forsøkte etter beste evne å isolere de unge antirasistene mens nynazistisk vold ble dysset ned. Men ungdommene lot seg ikke knekke. Kommunen skiftet strategi, og støttet en mer aktiv politisk kamp. Ap-ordfører Kolbjørn Kværum roste nå RAU. Og på et kommunestyremøte i 1996 foreslo han å erklære Ringerike som antirasistisk og antinazistisk sone. Hønefoss var slett ingen suksess for Bjørgos «like ille»-linje.

---
DEL

Legg igjen et svar