Ikke godt nok, Høyre!

Etter betydelig press har Oslo Høyre foretatt noe som skal framstå som en helomvending i spørsmålet om offentliggjøring av hvem som gir partiet valgkampstøtte. Hva de har sagt, er at alle som yter økonomisk støtte til partiet etter 11. august 2003, må akseptere at navnet deres offentliggjøres i forbindelse med avleveringen av Oslo Høyres årsregnskap […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Etter betydelig press har Oslo Høyre foretatt noe som skal framstå som en helomvending i spørsmålet om offentliggjøring av hvem som gir partiet valgkampstøtte. Hva de har sagt, er at alle som yter økonomisk støtte til partiet etter 11. august 2003, må akseptere at navnet deres offentliggjøres i forbindelse med avleveringen av Oslo Høyres årsregnskap i juni neste år. Det er på ingen måte godt nok.

For det første må vi anta at Oslo Høyres innsamlingsutvalg nå, omlag en måned før valget, i det store og hele er ferdig med sin pengeinnsamling fra større givere. Dermed får vi fortsatt ikke vite – verken nå eller når regnskapet legges fram – hvem som sponset Oslo Høyres valgkamp i år. Vi har forståelse for at Oslo Høyre ikke ønsker å offentliggjøre navnene på personer som tidligere har gitt støtte under løfte om anonymitet. Men en dårlig praksis i dag kan ikke forsvares av en dårlig praksis i går. Det ville faktisk vært mulig for fylkespartiet å gi vedtaket tilbakevirkende kraft. Da måtte partiet betalt tilbake støtten til givere som ønsket å forbli anonyme. Oslo Høyre har valgt å ikke gjøre det. Dermed fortsetter hemmeligholdet.

For det andre er det uakseptabelt at offentliggjøring av givernes navn ikke skjer før ved avleggingen av regnskapet, nesten ett år etter valget. For velgerne er det avgjørende å vite hvilke økonomiske bindinger de politiske partiene har før valgdagen. For den offentlige debatten er det avgjørende at både journalister og andre når som helst kan få svar på hvem som har gitt de ulike partiene økonomisk støtte.

Men både den nye og gamle linjen til Oslo Høyre bærer preg av at partiet ikke ønsker at pengestøtten skal være en del av den offentlige debatten. Derfor regner de med at en offentliggjøring ti måneder etter valget skal gi nok avstand i tid til at få, om noen, bryr seg. Oslo Høyre vet selvsagt godt at mediene neppe vil gjøre en stor sak ut av gavene så lenge etter valget, med mindre det lar seg gjøre å dokumentere direkte sammenheng mellom gavene og Oslo Høyres politikk.

Spørsmålet om gaver til partiene handler imidlertid om mer enn påviselige bindinger mellom penger og vedtak. Det handler om allmenne bindinger mellom givere og parti, og det handler ikke minst om tillit til partier og politikere som stiller til valg.

Derfor bør både Oslo Høyre og andre partier gjøre det til et prinsipp å svare på offentlighetens spørsmål om pengegaver. Ikke når regnskapet avgis, men når noen spør. Oslo Høyre har fortsatt en lang vei å gå fra det klandestine til det åpne.

---
DEL

Legg igjen et svar