Ikke menneske, men atlet

Variety kalte denne dokumentarfilmen om en ung russisk turner for «sportsdokumentarenes The Black Swan». 

Margareta Hruza
Hruza er tsjekkisk/norsk filmskaper og fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: hruzam@gmail.com
Publisert: 02.05.2018
Over the Limit

Marta Prus (Polen/Tyskland/Finland)

Over the Limit hadde sin premiere på IDFA og fikk med en gang stor oppmerksomhet fra både publikum og kritikere. Filmen fortjener kinodistribusjon, og tar en i betraktning anmeldelsene til blant annet Hollywood Reporter og Variety, burde filmen vært en mulig Oscar-kandidat.

Utøverportrett. Dette er en finpolert film hvor alle elementer spiller inn mot samme mål om å komme så tett som mulig innpå hovedpersonen Margarita Mamun, en deltaker på det russiske laget i rytmisk gymnastikk. Variety kalte filmen for «sportsdokumentarenes The Black Swan».

Over the Limit er et intenst portrett av en ung, sårbar kvinne og hennes fysiske og mentale prøvelser i kampen for perfeksjonisme og å nå målet om å komme med til sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro. Margarita befinner seg i en kontinuerlig konkurransesituasjon mot sin egen lagpartner Yana Kudryavtseva, og de to utøvernes prestasjoner blir satt opp mot hverandre fra første scene og like til sluttbildet.

[ihc-hide-content ihc_mb_type=”show” ihc_mb_who=”1,2,4,7,9,10,11,12,13″ ihc_mb_template=”1″ ]

Skjønnhet. I en ren, observerende stil og med et nydelig kamerahåndverk utført av fotograf Adam Suzin, følger vi filmens hovedperson til alle døgnets tider. Det er som om kameraet er Margaritas eneste venn, uten at hun noen gang snur seg mot det eller sier et eneste ord. Det tar ikke lang tid før vi som publikum fullt ut identifiserer oss med henne. Musikken, komponert av Mikolai Stroinski, gir også godt uttrykk for Margaritas følelser, nervøsitet og frykt.

Det er tydelig at regissør Marta Prus har holdt fast ved sin visjon til punkt og prikke. Faktisk får vi ikke se et eneste gymnastikknummer i sin helhet, bare korte sekvenser der den uendelig vare skjønnheten i Margaritas utøvelse kommer til uttrykk – et grep som holder oss åndeløst på alerten gjennom hele filmen.

Askepott. Vi føler med Margarita hver gang hun blir skjelt ut, både av sin personlige trener Amina Zaripova og av selveste fru Irina Viner, hovedtreneren for det russiske nasjonallaget. Viner er ikke bare den eneste treneren som har klart å fostre opp hele fem olympiske gullvinnere, hun er også gift med Russlands rikeste mann. Denne kvinnen er noe nær sadistisk, skal vi dømme ut fra hennes ordbruk. Faktisk går assosiasjonene til Askepott; Irina er en fullkommen personifikasjon av den onde stemoren – og ikke bare med sin oppførsel, men også av utseende. Om det finnes noe godt i denne kvinnen, har i hvert fall ikke filmskaperne ønsket å få det frem: Det eneste vi hører fra henne, er tirader av en type man ellers sjelden er vitne til. Med bombardementer av spydigheter håner hun Margarita, som bare svarer med tårefulle øyne. Irina skriker: «Hvorfor skjelver du?!» Margarita forsvarer seg: «Jeg skjelver ikke.» Irina glefser tilbake: «Hold kjeft! Du skalv som bare det! Dra til helvete! Du er tvers igjennom møkk! Go and fuck yourself!» Når Margarita klager over store smerter, roper treneren Amina til henne: «Du er ikke et menneske! Du er en atlet!» Irina føyer til: «Hele den russiske ære ligger på deg! Du må trenes som en hund!»

Det er som om kameraet er Margaritas eneste venn, uten at hun noen gang snur seg mot det eller sier et eneste ord.

Psykisk vold. Musikk og klipp (Maciej Pawlinski) er fortreffelig samkjørt, og nærmest i uutholdelig spenning følger vi med når Margarita går ut på matten. Vi orker knapt lenger overvære henne bli utsatt for mer psykisk press og vold. Når som helst forventer vi nok et raseriutbrudd fra Irina – men som ved et mirakel snur skjebnen og Margarita gjør ikke en eneste feil. Amina kysser henne over hele ansiktet og fremstår ikke som den slemme stesøsteren likevel, tvert imot viser hun Margarita nærmest en moderlig kjærlighet. Irina freser fremdeles i bakgrunnen: «Slutt å slikke på henne!» Margarita spør med skjelvende stemmeom hun kan få fri resten av dagen – det eneste hun ønsker, er å komme seg bort.

Ensom forsørger. Først halvveis inn i filmen dukker OL-temaet opp, samtidig som Margarita er på en snartur til drabantbyen for å besøke familien på bursdagen sin. Leiligheten er etter russisk standard luksuriøst innredet, og vi forstår at det er Margaritas bidrag som gjør dette mulig. Å observere turneren sammen med familien hennes er underlig – de kan umulig forstå hva hun går gjennom til daglig, og også i disse kjente omgivelsene forblir hun derfor en fremmed.

På vei tilbake til treningssenteret blir Margarita kvalm og fysisk dårlig. Samtidig får hun vite, gjennom en hemmelig telefonsamtale med sin far, at han er dødssyk. Når Irina får vite dette, brøler hun: «Hvem har tillatt henne å snakke med sin far?!» På dette tidspunktet kan Margarita umulig snu. Amina sier som sant er, at det bare er 2–3 måneder til OL – og så er det over: «Gi alt du har!» Margarita følger hennes ord – og ingen ser ut til å bry seg om prisen hun må betale.

[/ihc-hide-content]

Gratis prøve
Kommentarer