Ikke klar for København

Statsbudsjettet for 2010 var Norges mulighet til å vise at et ekstremt rikt land kan starte omleggingen mot å bli et lavutslippssamfunn. Sjansen glapp.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tirsdag 13. oktober presenterte finansminister Kristin Halvorsen statsbudsjettet for 2010. 7. desember starter FNs klimatoppmøte i København. Det ferske statsbudsjettet var følgelig Norges siste mulighet til å vise hvordan regjeringen prioriterer klima gjennom helhetlige politiske prioriteringer før toppmøtet.

Bruker mye penger

Budsjettposten for Miljøverndepartementet er i 2010 på 4,3 milliarder kroner. Dette er en økning på fire prosent, cirka 370 millioner mer enn året før, og det største miljøbudsjettet noensinne. Samtidig er også den totale bruken av nettopp oljepenger den største noensinne.

Disse oljepengene skal brukes til en rekke gode tiltak, både i regi av Miljøverndepartementet og andre departementer. Blant lyspunktene trekker miljøbevegelsen fram karbonfangst på Mongstad og forskning på fornybar energi. Regjeringen får også ros for 650 millioner nye kroner til bevaring av regnskogen og 1220 millioner kroner til kjøp av klimakvoter i utlandet.

Men hvilken tendens, hvilken retning ligger bak disse bevilgningene? Jo, denne politikken fører i all hovedsak til utslippskutt i utlandet. Forskning på fornybar energi i Norge skaper arbeidsplasser, og kan på sikt føre til utslippskutt, men dette ligger i så fall noe fram i tid. Tiltak som kan redusere utslippene i Norge, og som vil merkes for norske velgere, er det lite av i budsjettet.

Regjeringen bruker mer på bilvei enn på jernbane, veksten i veibygginga er på 29 prosent mens veksten i jernbane er på 22,5. Det kommer ikke betydelige avgifter som kunne bidra til en overgang til mer miljøvennlig drivstoff og oppvarming, og det er ingen økning i belønningsordninga for kollektivtrafikken, til tross for at regjeringen i Soria Moria 2 signaliserte en dobling i løpet av stortingsperioden.

Feier for andres dør

Lars Haltbrekken, leder for Naturvernforbundet, mener vi må dele bildet i to når vi skal vurdere regjeringens klimainnsats.

– På bortebane gjør Norge en god jobb. At budsjettet inneholder 3 milliarder til bevaring av regnskog er et meget viktig klimatiltak. Her har Norge gått foran, det er ingen andre land som gjør tilsvarende, sier Haltbrekken til Ny Tid.

Avskogning av regnskogsområder utgjør 20 prosent av de globale utslippene. Likevel er det viktig også å fokusere på hva Norge gjør på hjemmebane, mener han.

– Her er det nye budsjettet kraftløst. Satsninga på kollektivtrafikk i de store byene, som ble varslet i Soria Moria 2, er ikke fulgt opp, og vi frykter at den massive veisatsingen fører til økte utslipp. Vi er også skuffet over at det ikke etableres utslippsavgifter som kunne resultert i reduserte utslipp fra transport og oppvarming, og en stenging av Kårstø. Budsjettet vil ikke føre til vesentlige utslippskutt på hjemmebane, sier Haltbrekken.

– Vil det være mulig å få på plass en global klimaavtale i København hvis rike land bare kutter utenlands og ikke på hjemmebane?

– Nei, det går ikke, sier Haltbrekken.

– Utlandet viktigst

Han får støtte fra Marius Holm, nestleder i Bellona.

– Norge blir respektert i internasjonal klimapolitikk fordi vi er villige til å forplikte oss, og bidraget til bevaring av regnskogen er veldig bra, sier Holm til Ny Tid.

– Men hvor lenge kan man være et høyutslippssamfunn og samtidig påstå at man er et foregangsland internasjonalt? Hvor lenge kan vi fortsette å slippe ut 10 ganger det vi burde? spør han.

I løpet av vinteren vil Statens forurensingstilsyn (SFT) legge fram en liste med virkemidler som norske politikere må velge fra for å nå målsetningene i klimaforliket.

– Vi ligger ikke an til å nå våre klimamål uten at nye virkemidler kommer på plass. Dette budsjettet mangler det taktskiftet som må komme for at Norge skal kunne bli et lanvutslippsamfunn, avslutter Holm.

Miljøvernminister Erik Solheim svarer at det er jobben til miljøorganisasjonene å pushe på for at Norge skal gjøre mer.

– Den store sjauen skal vi ta etter at Statens forurensningstilsyn i vinter legger fram en bred gjennomgang av hvordan vi kan kutte i Norge, og hva de samfunnsmessige konsekvensene av dette vil være, sier Solheim til Ny Tid.

– Men hva svarer du til kritikken om at oljerike Norge må gå foran på hjemmebane?

– Jeg aviser totalt argumentet om at det er viktigst hva Norge gjør hjemme. Utlandet er mye viktigere, rett og slett fordi utlandet er et mye større land, avslutter Solheim.

Forberedelsene til klimatoppmøtet i København har vært preget av en splittelse og mangel på tillitt mellom fattige land og rike land.

Utviklingslandene har etterlyst eksempler på at industrialiserte land både kan sikre en anstendig levestandard for sine innbyggere, og samtidig starte omleggingen til å bli et lavutslippssamfunn.

Hvis ikke Norge, som finansierer sin velferdsstat nettopp med klimaskadelig olje, vil innta denne rollen, hvem skal da gjøre det? ■















---
DEL