Ikke helt uten skam

Mitt valg om å ta abort får bli noe jeg må bearbeide med min Gud. Helst ikke med min Gud og min fastlege.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

Reservasjonsrett. Skuespiller Sigrid Bonde Tusvik skriver i en kronikk i Dagsavisen at hun skulle ønske at hun hadde tatt en abort, slik at hun kunne snakke høyt og tydelig om det. Og det uten skam.

Kjære Sigrid: Abort er absolutt ikke en erfaring du burde ønske for deg selv. Jeg unner ikke min verste fiende det traumet det er å være i en slik situasjon. Og jeg tviler sterkt på at ikke du også hadde opplevd om ikke skam, så i det minste vonde følelser knyttet til din erfaring.

Jeg ønsker absolutt ikke med dette å påføre en skamfølelse på kvinner som ikke opplever denne situasjonen som like livsendrende og ekstremt vanskelig som jeg gjorde. For det er ingen skam å ta abort. Men jeg kjenner flere andre som har tatt abort, og ingen av det er det som ikke sliter med et spekter av dyptsittende følelser.

Sigrid, du skriver at journalister i de største avisene i landet har klaget over det at det er vanskelig å få kvinner til å stå frem med egne historier på grunn av at mange føler skam. Og dette kan jeg forstå veldig godt. Fordi frem til nå, var jeg en av dem.

Jeg ønsker heller ikke å brette ut om historien rundt min abort. Fordi det gjør vondt å tenke på. Men jeg ønsker å fremme noen synspunkter for å bidra til en debatt jeg mener handler om noe mer og noe tyngre enn til og med min egen skam.

Takknemlig. Argumentasjonsrekken som brukes mot reservasjonsretten går oftest på å sikre tilgjengelighet for den plutselig gravide, femten år gamle ungdomsskolejenta i Finnmark eller Sogn og Fjordane, hun som kun har ett legealternativ å henvende seg til. Hvis denne legen ønsker å reserve seg mot å hjelpe jenta i en krisesituasjon, blir hennes krise desto verre.

Men jeg vil å tilføye at opplevelsen av det å bli gravid i en livssituasjon hvor det er uønsket, er ekstremt dramatisk og traumatisk, også for høyt utdannede, tilsynelatende ressurssterke kvinner midt i tjueårene som bor i hovedstaden, hvor det er flust av leger å henvende seg til.

Jeg er så takknemlig for at min lege veiledet og støttet meg og avviste min skam, heller enn å forsterke den. Med min lege, fikk jeg mer plass og ro til å ta et valg som kommer til å stå som et av mitt livs vanskeligste valg. Jeg er så takknemlig for at jeg ikke attpåtil måtte bruke tid på å undersøke hvilken lege som skulle mene at jeg var ansvarsløs og umoralsk når jeg allerede mente, og fremdeles mener, dette om meg selv. Jeg er i tillegg troende. Og mitt valg om å ta abort får bli noe jeg må bearbeide med min Gud. Helst ikke med min Gud og min fastlege.

I det øyeblikket jeg ønsket å velge bort en graviditet, var jeg like svak og sårbar som tenåringsjenta på bygda. I den situasjonen er vi alle svake, uansett bakgrunn eller hvor ressurssterke vi tilsynelatende er. Dette kan ikke handle om å skape alternative muligheter for alle på en måte som skal forsvare en leges personlig moral i en krisesituasjon. Fordi det er dét en abort er. En krisesituasjon.

Krisesituasjon. Jeg har et barn. Og jeg vet hvilket mirakel som kommer fra det å fullføre en graviditet. Og selv om jeg jobber med egen skam fortsatt, angrer jeg ingenting på mitt valg. Og jeg er dypt takknemlig for et helsesystem som tilrettela for å hjelpe meg i min krise, heller enn å øke min følelse av skam.

Selv om det argumenteres for at reservasjonsretten kan oppleves som viktig for legers autonomi, tro og helse, mener jeg systemet som det fungerer i dag prioriteter pasientens helse, og at dette fremdeles bør være førsteprioriteten i en krisesituasjon.

Jeg grøsser ved tanken om at helsen og følelsen av autonomi til de som utfører helse og omsorgstjenester, skal kunne trumfe pasientens behov i en krisesituasjon. Plikten til medisinsk bistand og hensynet til kvinnen bør gå foran i dette tilfellet.

Sånn. Nå har jeg snakket om det. Jeg håper at det hjelper.

Nosizwe Lise Baqwa er utdannet master i internasjonale studier og diplomati og jobber til daglig som kampanjekoordinator for ICAN Norge. Hun er også musikkartist og jobber for tiden med sitt første studioalbum.

---
DEL