«Ikke gjør som jeg gjorde!» sier Ellsberg

I dag, den 3. juni, kommer flere verdenskjente amerikanske varslere, whistleblowers, på Oslobesøk til Stortinget, Voksenåsen og Litteraturhuset. Dette er ikke en kjendisturné der de surfer på en bølge av selvskryt: Bak hver og en av dem ligger historier med tvil, lidelse og store ofre. Likevel vil de at flere skal tørre å arbeide for […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I dag, den 3. juni, kommer flere verdenskjente amerikanske varslere, whistleblowers, på Oslobesøk til Stortinget, Voksenåsen og Litteraturhuset. Dette er ikke en kjendisturné der de surfer på en bølge av selvskryt: Bak hver og en av dem ligger historier med tvil, lidelse og store ofre. Likevel vil de at flere skal tørre å arbeide for sannhet i det offentlige rom, enten den trues av bedrifter, myndigheter eller kjeltringer. Demokratiet trenger varslere, og varslerne spør: Hva kan vi gjøre for å støtte dem?

For sannheten. Nylig feiret «varslernes far» Daniel Ellsberg 84 år. Hans offentliggjøring av Pentagon-papirene i 1971 satte en bråstopp for hans lysende karriere ved makten. «Er jeg villig til å ofre fremtiden min for å fremskynde avslutningen av Vietnamkrigen?» var spørsmålet Ellsberg drøftet med sin kone morgenen før han sendte 7000 sider med avslørende lovbrudd til mediene. Det var samme spørsmål Edward Snowden måtte stille seg før han kontaktet pressemannen Glenn Greenwald i London. Begge svarte «ja», og har levd i fred med seg selv siden.

Når Ellsberg nå kommer til Oslo, har han med seg Thomas Drake, Josselyn Radack, Coleen Rowley og Norman Solomon. Alle er navn som har preget avisenes førstesider de siste 20 årene. Dette er en formidabel gruppe mennesker som kan fortelle om organisasjoner og bedrifter som ikke alltid står på det godes side. De har på hver sin måte pantsatt livene sine for at vi andre skal kunne leve litt friere og sannere. I juni reiser de til London, Oslo, Stockholm, Berlin og Reykjavik for å oppmuntre andre til å stå opp for sannheten. De vil fortelle om forholdene i dagens Washington, og advare om hvordan det kan gå når menneskerettighetene ikke forsvares av landets ledere.

Ellsberg fikk ikke Nobelprisen for alle livene han beviselig reddet i Vietnam. Nobelpris ble det derimot på Henry Kissinger i 1973, mens han var midt oppe i sitt arbeid med å slippe 3,7 millioner tonn bomber over det lille landet. (Det er for øvrig dobbelt så mye sprengstoff som ble sluppet over Europa og Stillehavet under hele andre verdenskrig.) Nobelprisvinner Kissinger kalte Ellsberg for «Amerikas farligste mann».

For øvrig arbeidet både Kissinger og Ellsberg for tankesmien RAND Corporation. Over 40 år senere kjemper Ellsberg fremdeles for sannhet i offentligheten, og er i dag i opposisjon mot militærinnsats mot IS i Irak. Han har klare budskap også her, ikke minst til norske politikere.

Forbilder. La oss se nærmere på historien til flere av disse varslerne. Thomas Drake er en av lederne i den føderale amerikanske etterretnings-organisasjonen NSA som ble anklaget for, og senere droppet sak om, spionasje. Han er den andre amerikaneren som har blitt anklaget under spionparagrafen. Edward Snowden oppgir Drakes inspirerende historie som en klart motiverende faktor i hans utvikling som varsler. Drakes dramatiske fortelling synes overraskende lite interessant for amerikansk presse, selv om han har høstet en serie priser og opplevd sitt liv foreviget på filmlerretet.

De har på hver sin måte pantsatt livene sine for at vi andre skal kunne leve litt friere og sannere.

Jesselyn Radack er Edward Snowdens og Thomas Drakes advokat – men hennes egen fortelling er dramatisk nok. Da hun som advokat påpekte at retten i en terrorsak hadde unndratt bevis den var pålagt å legge frem, ble hun selv gjenstand for etterforskning, forfølgelse og flyforbud – også etter at hun var blitt frikjent for anklager. Hun driver i dag organisasjonen GAP (Government Accountability Project) som bistår varslere med råd og hjelp. Hun er også engasjert i kampen mot tortur, en kamp som i dagens USA har trange kår, mye takket være «normaliseringen» av tortur gjennom TV-serier som Homeland og propaganda og myter om at «tortur virker».

Coleen Rowley ble kåret til Årets Navn i 2002 av Time Magazine. Med 24 år i FBI bak seg vitnet hun i 2001 for 9/11-kommisjonen om FBIs dårlige arbeid. Senere ytret hun seg også mot CIAs bevisføring som Bush/Powell baserte seg på for å gå til angrep på Irak i 2003.

Norman Solomon er en ihuga kjemper for varslere i USA, og har en rekke bøker på samvittigheten. Hans siste store kamp er for den dømte CIA-varsleren Sterling, som nylig fikk over tre års fengsel for å ha lekket forsvarsulovligheter til journalister – en dom som står i grell kontrast til myndighetenes storstilte lekkasjer der det kan tjene dem.

Ikke vent. Varslere utfordrer mektige krefter. De møter trusler og hånord, også i Norge: feiging, konspirasjonsteoretiker, angiver, brønnpisser og landsforræder og er blant demoniseringsuttrykk og betegnelser som brukes. Andre ganger trues det med rettsaker, straff og fengsel der man skulle vært møtte med støtte og takk.

Et godt og sant demokrati krever informerte innbyggere. Vi trenger varslere. Og vi trenger et nytt støttende klima for varslere på det toppolitiske planet, men også i bedrifter og lokalpolitikken. Ikke for å skape usikkerhet, angiveri og mistenksomhet, men nettopp for å bekjempe dette. Bekjempe usannhet, korrupsjon og overgrep, og legge grunnlag for sunne bedrifter, kommuner og et godt demokrati.

Ikke gjør som jeg gjorde, sier Ellsberg. Ikke vent til krigen er startet, mennesker drept og lidelsen florerer. Si ifra. Nå!

Onsdag den 3. juni 2015 kom Ellsberg m.fl. til Oslo, og møttes utenfor Stortinget kl. 11.30 av stortingspresidenten.

Se også forsidesak samt artikler s. 6–7.

---
DEL