Sabracore. Foto: Teknisk Museum
Sabracore. Foto: Teknisk Museum

Ikke bare kanonbåter til Israel


ORIENTERING 10. JANUAR 1970 «Vi ønsker ingen egyptiske sabotasjeaksjoner her på Aker»

Email: erling@nytid.com
Publisert: 1. januar 2020

Martin Siem og Akergruppen for øvrig konsentrerer seg ikke bare om kanonbåtmanipulasjoner og etablering av selskaper i Panama. Opplysninger Orientering sitter inne med forteller at Akergruppen leverer skip til den israelske handelsflåte som kan bygges om til krigsgående fartøy i løpet av en 48 timers periode. Vi sikter til de fruktskipene Aker har bygd for det israelske selskapet Maritime Fruit Carriers Co. – som kjent det selskapet som er en av hovedaksjonærene i kanonbåtselskapet Starboat S/A.

Siden november 1964 er 10 skip levert, og flere er under bygging og planlegging. Det dreier seg om 405 000 kubikkfot fruktskip i den såkalte
core-gruppen. Noen av båtenes navn er Mangocore, Banancore, Mandarincore og Sabracore.

Fruktbåt med helikopterplattform

Faksimile av Orientering 10. januar 1970
Faksimile av Orientering 10. januar 1970

Orientering har vært i kontakt med en høyere norsk skipsoffiser som har seilt på ett av disse skipene. – Jeg snakket med flere israelske offiserer ombord som åpent fortalte at disse skipene kunne bygges om til krigsgående fartøy i løpet av 48 timer. Fartøy som kan brukes til troppetransporter og til transport av tanks og annet militært utstyr. – Jeg har vært ombord på en del norske skip, forteller den norske skipsoffiseren, – men det er første gang jeg har sett en fruktbåt med helikopterplattform. Likeledes var skipsplatene spesielt tykke og bommene spesielt bærekraftige.

Orientering har forelagt visse tekniske spesifikasjoner for skipskyndige som kan bekrefte skipsoffiserens opplysninger om at konstruksjonene på disse fruktbåtene er «uvanlig solide».

Personer Orientering har kontaktet på Aker kan fortelle at båtene lages med forsterkninger for plassering av kanoner. Enkelte hevdet også at disse fruktbåtene er så hurtiggående – 22 mil pr. time at de primært må være bygget med tanke på krig.

Saken er ikke interessant

– Denne saken er ikke interessant, sier ekspedisjonssjef Tim Greve i Utenriksdepartementet til Orientering. – Personlig vil jeg advare mot at man filosoferer over hva norske eksportprodukter, herunder skip, kan kunne komme til å brukes til. Det er en kjent sak at både Israel og Egypt gjennomfører full mobilisering, og de vil sikkert legge vekt på å bringe deler av handelsflåten inn under sin kontroll. Den nevnte sak vil ikke kunne rammes av Stortingsvedtaket om norsk våpeneksport fra -59, slutter Tim Greve som ber oss kontakte Handelsdepartementet.

Opplysninger Orientering sitter inne med, forteller at Akergruppen leverer skip til den israelske handelsflåte som kan bygges om til krigsgående fartøy i løpet av en
48-timers periode.

– Når vi får beskjed om kontrahering av fruktbåter, går vi ut fra at det virkelig dreier seg om fruktbåter, sier ekspedisjonssjef Dalstø i Handelsdepartementet. – Departementets godkjennelse i slike tilfelle er bare rene formaliteter. Dersom Aker får visse spesifikasjoner fra et israelsk selskap, kan vi selvsagt ikke kontrollere disse spesifikasjonene. Dersom det dreier seg om bygging av krigsskip stiller saken seg annerledes. Da blir det hele vurdert i hvert enkelt tilfelle, slutter Dalstø.

– Den første båten vi bygde for Maritime Fruit ble levert i november 1964, forteller visedirektør Amundsen i Akergruppen.

– Hvem tegner båtene?

– Det gjør våre tegnere i Akergruppen.

– Men Israel har vel visse ønsker med hensyn til utformingen?

– Selvsagt retter vi oss etter slike ønsker. Det er vanlig i alle byggeprosjekter. Forøvrig kan det nevnes at de 10 båtene som hittil er levert er like.

Ingen sabotasjeaksjoner.
– Hvor mange flere båter skal dere levere Maritime Fruit?

– Det vil vi av handelspolitiske og finansieringsmessige hensyn ikke offentliggjøre. Forøvrig er vi svært lite begeistret for skriving om denne saken som ikke har noe med kanonbåtsaken å gjøre. Vi liker ikke tanken på at visse egyptiske kretser kan legge sammen to og to, og komme fram til en direkte uriktig slutning.

Det er ingen hyggelig tanke å kanskje få egyptiske sabotasjeaksjoner her på Aker. Det har det jo vært i andre deler av verden. De fremste lederne i Aker-gruppen er generaldirektør Martin Siem og ordfører for representantskapet, generalkonsul Erling Lind. Erling Linds navn kjenner de fleste fra hans befatning med regimet i Hellas. Martin Siem fikk sitt navn i verdenspressen – sikkert ufrivillig – i forbindelse med kanonbåtsaken. Selv om Siem hevder at han utelukkende opptrådte som privatmann – og ikke som leder for Aker-gruppen – blir det nå stadig klarere etter hvert som nye opplysninger blir gjort kjent, at Siem i egenskap av sin stilling som generaldirektør for Aker-konsernet kunne gjøre sine kjempemanipulasjoner.

Kjempemanipulasjoner

Det kan ihvertfall ikke være i Siems interesse å få belyst kanonbåtsaken fra flere sider. Han har selv gjort hva han har kunnet for å holde tilbake flest mulig opplysninger. Han har hatt en god medspiller i den israelske direktør Brener, som selv «har en liten aksjepost i selskapet (Starboat S/A), men den eneste forbindelse mellom Starboat S/A og Maritime Fruit Carriers Co. er at han innehar ledende stillinger i begge selskaper». (NTB telegram 30. desember 1969.)

Hele verdens øyne ble rettet mot Norge da de fem kanonbåtene seilte fra Cherbourg natt til 1. juledag. De fem båtene var de siste i en serie på tolv og kunne ikke leveres legalt fra Frankrike til Israel fordi de Gaulle stanset alle våpenleveranser til landet 5. juni 1967.

Først to dager senere rykker Martin Siem ut med en redegjørelse hvor han understreket at han var «personlig representant for et Panama-registrert selskap som for en tid siden overtok fem hurtiggående motorbåter i Cherbourg».

I et intervju med NTB (28/12) uttaler direktør Siem: «Min kontakt med de franske selgerne var mest på den tekniske siden. Jeg har fått visse fullmakter fra Panama-firmaet, slik at jeg kunne gjennomføre visse saker for dem.» Senere måtte direktør Siem først innrømme at det var han som på eget initiativ hadde etablert Starboat S/A i Panama, sist onsdag kunne statsråd John Lyng opplyse at det var Siem som hadde undertegnet kjøpekontraktene i forbindelse med kanonbåtkjøpet.

Hele tiden har direktør Brener forsøkt å komme sin norske kollega til unnsetning. Så sent som 30. desember sier Brener i et NTB-intervju at han ikke kjente til at nordmenn hadde hatt noe med transaksjonen å gjøre. – Når Norge ble blandet inn i saken, skyldes det etter hans mening enkelte uheldige omstendigheter, – juleferie, influensaepidemi og ubemannede kontorer, som ikke var i stand til å gi pressen presis informasjon.

Et lite glimt

I et senere intervju er imidlertid tonen blitt en annen. Det heter plutselig: «Han (dir. Siem) var dessuten en gammel venn og forretningsforbindelse. Aker-gruppen har levert en rekke båter til dette israelske selskapet i den senere tid. (Maritime Fruit Co.) På spørsmålet om hvorfor selskapet ble opprettet nå, svarte Brener at det passet godt forretningsmessig. Formelt var det Siem som hadde tatt initiativet til å danne Starboat S/A.

Nærmere detaljer omkring denne affæren skulle være unødvendige. Til det har dagspressen dekket kanonbåtskandalen for godt. Enkelte aviser hevder at oljeboringsselskapet Aker Drilling også står bak kanonbåtene, og det er meget mulig. Flere enkeltdetaljer og spørsmål står ubesvart. Og vil sikkert ikke bli besvart.

Vi og verdenspressen forøvrig har ved et «ulykkestilfelle» fått et glimt fra skipsfartskretsenes daglige manipulasjoner. For vi er ikke et øyeblikk i tvil om at denne affæren ikke er enestående hverken i skipsfartskretser eller i det private næringsliv for øvrig.

Bak norske myndigheters rygg selger altså Akergruppen v/dir. Siem fruktskip, les: krigsgående fartøy, til sin «gamle venn» dir. Brener i Maritime Fruit. Det er en alvorlig transaksjon, en klar omgåelse av reglene for norsk eksport av våpen og krigsmateriell.

Israel bestilte for en tid tilbake 50 Mirage Jetfly, en bestilling som ikke har kunnet bli effektuert p.g.a. den franske embargo. Dir. Siem kan f. eks. etablere et nytt firma i Panama eller bygge om Jagerflyene til personfly?

[separator type=»thin»]

Les også Ny Tids leder Fortielsen

Abonnement kr 195 kvartal