Iggy Pop om John Waters

I forbindelse med visningen av Cry Baby i Cannes i 1990, intervjuet Tommy Lørdal Iggy Pop (f. 1947) om hans forhold til Waters og filmene hans. Dette er tidligere ikke publisert:

Iggy Pop i 1990. Foto: Bjørn-Owe Holmberg NTB/SCANPIX
Lørdahl blir fast skribent i Ny Tid fremover. Han er journalist, kritiker og dj.

«Det startet som det meste; helt tilfeldig. Gjennom en venn. I Los Angeles. I 74–75. Jeg hadde ingen penger, så jeg bodde akkurat da hos en homofyr. Og han sa: «Kan vi ikke gå å se den fantastiske filmen, Iggy?» og tok meg med på Los Angeles-premieren til Pink Flamingos. Jeg ble vitne til Divines ankomst – med en søppelbil. En søppelbil som kjørte opp foran New York Theatre, og ut kom «Well, I am Divine». Det var ypperlig teater. Jeg var veldig imponert. Og en gruppe som het The Psycho Sluts varmet opp før filmen. De var sminka, oppstasa menn i lærkorsetter. 15 centimeter høye hæler, cock-rings og så videre. Stort show. Du vet. Motorsykler og alt mulig. Men det var bra. Meget bra. Og jeg elsket filmen. Siden den gang har jeg skaffet meg alt han har laget. Også det gamle stoffet. Og jeg må si at når Divine dømmer folk til døden for «assholism», så følte jeg ingen ironi, det var som Iggy skriker – «Yeah, death to the assholes!» Det føltes godt. Jeg likte det.

«Jeg traff John Waters på en kino i New York i 1988. Jeg er stor fan, og han fortalte at han likte musikken min. Jeg tenkte; jeg må jobbe med den fyren! Og John sa – Ikke bekymre deg Iggy, jeg skal finne noe til deg.» (Iggy etterlikner Johns stemme og ler.)

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.