Iggy Pop i 1990. Foto: Bjørn-Owe Holmberg NTB/SCANPIX

Iggy Pop om John Waters

I forbindelse med visningen av Cry Baby i Cannes i 1990, intervjuet Tommy Lørdal Iggy Pop (f. 1947) om hans forhold til Waters og filmene hans. Dette er tidligere ikke publisert:

Avatar
Lørdahl er journalist, kritiker, dj og fast skribent i Ny Tid.
Email: tommy@oslofilmfestival.com
Publisert: 03.09.2018

«Det startet som det meste; helt tilfeldig. Gjennom en venn. I Los Angeles. I 74–75. Jeg hadde ingen penger, så jeg bodde akkurat da hos en homofyr. Og han sa: «Kan vi ikke gå å se den fantastiske filmen, Iggy?» og tok meg med på Los Angeles-premieren til Pink Flamingos. Jeg ble vitne til Divines ankomst – med en søppelbil. En søppelbil som kjørte opp foran New York Theatre, og ut kom «Well, I am Divine». Det var ypperlig teater. Jeg var veldig imponert. Og en gruppe som het The Psycho Sluts varmet opp før filmen. De var sminka, oppstasa menn i lærkorsetter. 15 centimeter høye hæler, cock-rings og så videre. Stort show. Du vet. Motorsykler og alt mulig. Men det var bra. Meget bra. Og jeg elsket filmen. Siden den gang har jeg skaffet meg alt han har laget. Også det gamle stoffet. Og jeg må si at når Divine dømmer folk til døden for «assholism», så følte jeg ingen ironi, det var som Iggy skriker – «Yeah, death to the assholes!» Det føltes godt. Jeg likte det.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer