iGenerasjonen og den nye overfølsomheten

Studenter lever i en boble og bør gå i terapi for å takle den virkelige verden, mener to forfattere om tilstanden ved amerikanske universiteter.
Overfølsomme studenter tilhører iGenerasjonen
Eivind Tjønneland
Idehistoriker.
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 03.12.2018
The Coddling of the American Mind/ iGen – Why Today’s Super-Connected Kids Are Growing Up Less Rebellious, More Tolerant, Less Happy – and Completely Unprepared for Adulthood – and What That Means for the Rest of Us
Forfatter: Greg Lukianoff og Jonathan Haidt/ Jean M. Twenge
Allen Lane/ Atria Books, USA/USA

Ytringsfrihetsforkjemperen Greg Lukianoff (f. 1974) og sosialpsykologen Jonathan Haidt (f. 1963) vakte oppsikt med artikkelen «The Coddling of the American Mind» – «Dullingen med den amerikanske ånd» – i magasinet The Atlantic i 2015. Forfatterne har nå utvidet artikkelen til en bok. Tittelen henspiller på filosofen Allan Blooms (1930–1992) konservative og dystopiske kritikk av utdanningsvesenet i The Closing of the American Mind fra 1987. (En smakebit ble oversatt til norsk i 1992: Universitetets sørgelige historie.)

Krenkelsens makt

I likhet med Bloom skriver Lukianoff og Haidt om tilstanden ved de amerikanske universitetene. Fokus denne gang er ikke på kritikk av populærkulturen og forsvar for klassikerne, men fenomener som har eskalert særlig siden 2013: trigger warnings, mikroaggresjon og safe spaces.

Vi ser det daglig i sosiale medier: enda noen hårsåre gærninger som føler seg «krenket» av et eller annet! Verden står ikke til påske: Studentene ved USAs universiteter har mistet snøringen! Det stønnes høyt – og i ekkokammeret får folk enda en bekreftelse på at demokratiet, ytringsfriheten og opplysningstidens idealer er truet.

Oppunder 400 ganger har inviterte foredragsholdere måttet trekke seg grunnet studentenes protester.

Studentene er trygghetssøkende, de protesterer mot gjesteforelesere som fremmer meninger de ikke liker, og overreagerer hvis noe er ubehagelig. Man spør ikke etter avsenders intensjoner: Bare noe oppleves som diskriminerende, er aksjonen i gang. Campus blir et minefelt der det er lett å trå feil.

Mentalitetsendring

Sosialpsykologen Jonathan Haidt
Jonathan Haidt

Hva har forårsaket den nye holdningen blant studentene? Haidt og Lukianoff slår fast at utviklingen ikke skyldes enkeltstående ekstremister, men en gjennomgripende mentalitetsendring. De viser til 379 tilfeller av at inviterte foredragsholdere blir tvunget til å trekke seg på grunn av protester fra studentene. Særlig etter 2013 har dette eskalert.

Seks faktorer vektlegges for å forklare fenomenet. 1) En økende og hatsk polarisering mellom republikanere og demokrater skaper et opphetet klima. Konfrontasjoner og en vær-på-vakt-holdning ligger i luften. Når dette kombineres med 2) økende angst og depresjon hos studentene, 3) overbeskyttende foreldre, 4) mindre fri lek i oppveksten, 5) et byråkrati som ernærer seg av trygghetsideologi og 6) en rettferdighetstenkning som fokuserer for mye på resultatlikhet, blir resultatet heksejakt og hysteriske reaksjoner.

Forfatterne anbefaler kognitiv terapi for å styrke realitetsorienteringen til studentene, som har vent seg til å leve i en boble. De må lære at negative følelser ikke nødvendigvis avspeiler situasjonen slik den er. Demokratiet kollapser hvis man vil forby alt man ikke liker.

Generasjon iGen

Jean M. Twenge, professor i psykologi
Jean M. Twenge

Haidt og Lukianoff innser nå at det ikke er universitetene som har skapt den nye mentaliteten. Psykiske lidelser sprer seg blant ungdommen – en bølge som er «ulik alt man har sett i moderne tid». Her støtter forfatterne seg ekstensivt på Jean M. Twenges bok iGen – Why Today’s Super-Connected Kids Are Growing Up Less Rebellious, More Tolerant, Less Happy – and Completely Unprepared for Adulthood – and What That Means for the Rest of Us (2017), som i år har kommet i pocketutgave. Twenge er professor i psykologi ved San Diego State University og gir ifølge forfatterne «det mest detaljerte bildet til nå av atferden, verdiene og den mentale tilstanden til dagens tenåringer og studenter». Hun har drevet med generasjonsforskning i 25 år, og tidligere blant annet skrevet om millennials i Generation Me (2006). Generasjonen som er født 1995–2012, har hun kalt iGen, fordi smarttelefonen er det sentrale i ungdommenes liv.

Ikke bare enkeltpersoner er overfølsomme og traumatiseres: Flertallet ser på universitetet som et sted der de skal føle seg trygge og ikke risikere å oppleve emosjonelt ubehag. De røyker ikke, drikker mindre og debuterer senere seksuelt. De liker ikke å ta risker, alt skal være trygt og godt.

Friheten som forsvant

Kontrasten til Twenges (f. 1971) egen generasjon er på noen punkter slående, for eksempel når det gjelder å skaffe seg sertifikat. Der Generasjon X presset på for å føle friheten ved å kjøre bil så fort som mulig, utsetter iGenerne dette helt til foreldrene ikke orker å kjøre dem til skolen lenger.

Jean M Twenge: IGen bokGår man tilbake til 70-tallet, er kontrasten enda større: Da prøvde de unge å finne steder for seg selv der de kunne røyke, drikke og kline i baksetet på bilene sine. iGenerne foretrekker å være sammen med foreldrene, og bruker rett og slett lengre tid på å bli voksne. Adulting er blitt et nytt ord med negativ valør.

Twenge vil avstå fra å moralisere ved å hevde at iGenerne «oppfører seg bedre» eller er «kjedelige». Likevel faller hun ut av rollen som distansert forsker når hun også stønner oppgitt over hva ungdommen bruker nettet til: «Vi har den mest fullstendige og direkte tilgangen til informasjon i hele menneskehetens historie, men bruker den til å se på funny cat videos.»

Sårbarhet gir trygghetsbehov

iGenerne unngår nære relasjoner ut fra maksimen: «Uten forhold, ingen problemer.» Mange tror at identiteten blir bygget uavhengig av relasjoner, og ikke i dem. Først når du er «ferdig utviklet» som voksen, kan du inngå i et forhold, er psykologen Leslie Bells beskrivelse av situasjonen.

«Det er vanskelig å lære noe om seg selv når du er sammen med en annen,» sier et av Twenges intervjuobjekter. Med en identitet som er så sårbar, øker behovet for trygghet. Her er den psykologiske bakgrunnen for den type identitetspolitikk vi ser ekstreme utslag av på amerikanske universiteter.

Mindre sosial kontakt gjør at studentene får dårligere trening i sosiale ferdigheter, å forhandle i relasjoner og navigere overfor følelser. De unge demonstrerer en optimisme og selvtillit online som skal dekke over sårbarhet i det virkelige liv.

Hyperfølsomheten fører til at studentene prøver å ha sex uten følelser. Hvis de begynner å bli følelsesmessig engasjert i sine fuck buddies, eller «pulevenner», får de problemer. 54 prosent av studentene rapporterte i 2014 at de hadde hatt angstanfall, og mange lider av ensomhet. Jo mer studentene er på sosiale medier, jo ensommere blir de, hevder Twenge.

Ungdommen lever i en smartphone-boble. «Jeg tror vi liker telefonene våre bedre enn virkelige mennesker,» sa en av Twenges informanter. Bare 10 prosent leser en papiravis minst én gang i uken. iGenerne omfatter 74 millioner mennesker eller 24 prosent av USAs befolkning. Dette er fremtiden!

Kritikk av Twenge

Katie Davies, forfatter av The App Generation
Katie Davis, en av forfatterne av The App Generation. Foto: Tamell Simons

Forfatterne av The App Generation (2013), Katie Davies og Howard Gardener, kritiserer Twenge for å presse materialet og forveksle korrelasjon og kausalitet. Når Twenge påstår at jo mer tid de unge bruker foran skjermen, jo mer depressive blir de, undervurderer hun sosial kontekst og konsentrerer seg for mye om én enkelt faktor: smarttelefonen. At antall selvmord og utbredelsen av depresjon øker, er et faktum – men hva er årsaken? Medieforskeren Alexandra Samuel har fremført en original kritikk som i motsetning til Twenge ser på de voksnes nettbruk.

Twenge har også blitt kritisert for ikke å gå bak de offisielle arbeidsløshetstallene når hun fastslår at finanskrisen ikke har vært medvirkende til den nye mentaliteten. Dette kunne hun opplagt ha studert grundigere – men når arbeidsløsheten blant 15–24-åringer falt fra 18,3 prosent i 2010 til 9,5 prosent i 2017, gir det dårlig grunnlag for å forklare de unges psykiske problemer med mangel på arbeid.

Debatten om amerikanske studenters nye overfølsomhet er på ingen måte over, og viser hvor vanskelig det kan være å finne årsakene til behovet for overdreven identitetspolitikk.

Hvis man da ikke vil nøye seg med å stønne oppgitt.

Se også undersak Mor og far har skylda

Les mer om overfølsomhet: Det blåser en storm av krenkede følelser gjennom verden

 

Gratis prøve
Kommentarer