Tysk okkupasjon av Norge 1940-1945. Norsk nazistplakat, avfotografert. Verveaksjon til hirden. Propaganda. NTB arkivfoto / SCANPIX

Ideologikritikkens gjenfødsel

Fenomenet Trump har satt ny fart i ideologikritikken.

Eivind Tjønneland
Idehistoriker.
Email: e-tjoenn@online.no
Publisert: 16.03.2017

Ideologiproduksjonen er større enn noensinne. Den kritiske journalistikken svekkes mens pr-byråene, spinndoktorene og kommunikasjonsrådgiverne pakker vir-
keligheten inn i bomull. Tendensen har vært klar siden tusenårsskiftet. Desinformasjonen og undermineringen av pressen vi nå ser i mange land, har ikke skjedd over natten.

Språkkritikk kan motvirke denne tendensen. Rolv Mikkel Blakar påpekte i klassikeren Språk er makt (1973) hvordan politikken kom til uttrykk når man snakket om amerikanernes «engasjement» i stedet for «krigføring» i Vietnam. Men ofte har slike poenger vanskelig for å sette seg gjennom i praksis: Selv i avisen Klassekampen er frekvensen av ordet «arbeidsgiver» fortsatt 20 ganger så stor som det mer sakssvarende «arbeidskjøper». Og «yrkeskvinne» brukes 20 ganger så ofte som «yrkesmann».

Denne type språkkritikk kan vi ikke få nok av. Utskiftingen av ordet «problem» med «utfordring» har irritert mange, blant annet Thorgeir Kolshus, som skrev en en fin kritikk i Aftenposten i 2013. Slike omskrivninger som snur noe negativt til noe positivt trenger ikke å være ideologiske, men de kan være det: Positive thinking tildekker reelle motsetninger og konflikter. Begynn å snakke om «problemer» igjen!

Mytologier og biff. Noen barn lurer på hvorfor onkel alltid er borte når julenissen kommer på besøk. Plutselig ser de sammenhengen: Det er onkel som er julenissen! Ideologikritikken har gjort sitt første inntog. Arild Asnes i Dag Solstads roman trodde på Mao som en slags julenisse. Terje Tvedt viste i artikkelen «En munnfull av Kina» (1991) hvordan Asnes projiserte sine frelsesbehov inn i kinabildet: Orientalistiske ønskedrømmer ble forvekslet med virkelighet.

Munchen, Tyskland 1938. LÊrere og elever i gatene, gj¯r Nazi-hisen mot Hitler.
Foto: Arkiv / SCANPIX

Noen har oppfattet ideologikritikk som en slags maske: Bare man finner nøkkelen, kan alt oversettes til hva ting «egentlig» betyr. Nazistisk ideologi har vært analysert ut fra dette mønsteret. Her betyr «fred» egentlig «krig», «sannhet» betyr «bedrag», «frihet» betyr «tvang» og så videre. Dette likner på den formen for newspeak George Orwell introduserte i romanen 1984.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer