Identitetskamp i Kroatia 


Srbenka er et dyktig metateater som involverer skuespillernes egne erfaringer og minner fra krigen på 90-tallet. Den gir også et godt innblikk i hvordan dagliglivet fortoner seg blant den serbiske minoriteten i Kroatia. 

Poglajen er fast filmkritiker i Ny Tid, bosatt
Email: tina.poglajen@gmail.com
Publisert: 2018-08-01
Srbenka

Nebojsa Slijepcevic (Kroatia)

Noen har sagt at den velrenommerte teaterinstruktøren Oliver Frljic skaper drama hvor han enn ferdes. Selv har han, ved flere anledninger, gjort det klart at for ham er teatret i mindre grad et mål i seg selv, enn et redskap for sosial kamp.

Stykkene hans forholder seg alltid til traumene og anomaliene i det historiske, geografiske og politiske rommet han befinner seg i. Han har som følge også blitt tildelt mange priser.

Srbenka – en dokumentarfilm laget av Nebojsa Slijepcevic –  er basert på ett av Frljics skuespill. Kampen står mellom den serbiske minoriteten og den kroatiske nasjonalfølelsen. Den serbiske identitetskampen i Kroatia tok til under krigen på 90-tallet, og har senere endret karakter til en politisk ideologi som vedvarer lenge etter at krigen offisielt er slutt. 

En kamp om identiteter

På 90-tallet var den dominerende tanken hos mange – både i Kroatia og i nabolandet Slovenia – at et liberalt demokrati bare kunne etableres gjennom løsriving fra Jugoslavia. I dette tankegodset var det en tendens til å tenke at det å være «kommunist» var sammenfallende med  å være «serbisk». Derfor var et brudd med den kommunistiske fortiden avhengig av at båndene til Serbia ble kuttet.

12 år gamle Aleksandra Zec ble lynsjet, skutt og dumpet på en søppelfylling i Zagreb i 1991. 

Den nye kroatiske nasjonen ble dannet ved å skape symbolske representasjoner som idealiserte egne borgere og krigere. Den ble til ved å demonisere fienden, og ved å konstruere kontrasterende bilder av fremtiden som handlet om seier og nederlag. Betydningen av å «vinne krigen» ble avgjørende.

Abonnement kr 195/kvartal

I 2014 skrev Frljic et skuespill basert på den sanne og tragiske historien til 12 år gamle, serbiskfødte Aleksandra Zec. Sammen med sin familie ble hun lynsjet, skutt og dumpet på en søppelfylling i Zagreb i 1991. Parallelt med historien om denne hendelsen – opprivende gjenskapt i filmen av skuespillerne – er vitnesbyrdet til en ung, kvinnelig tilskuer som fremdeles er traumatisert av volden og overgrepene hun opplevde som barn på en kroatisk skole på grunn av sine serbiske røtter. 


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)