Idealsamfunnet gjør seg ikke på tv

Et tv-sendt realityshow sikter mot å skape idealsamfunnet, men blir isteden en dystopisk opplevelse for deltakerne.

Nita er freelance journalist og kritiker for Ny Tid.
Email: olivianita@outlook.com
Publisert: 2018-05-02
Last Year In Utopia

Jana Magdalena Keuchel og Katharina Knust (Tyskland)

Femten mennesker forlot dagliglivene sine for å begynne på nytt, gjennom å lage et hjem og dyrke en hage sammen, og danne et nytt samfunn dypt inne i en skog, langt fra sivilisasjonen. Eller, dette var målet, da de søkte om å få delta i et såkalt medieeksperiment som trengte deltakere til å gjennomføre det som er nevnt ovenfor, i løpet av et år. Tatiana, Hans, Auri og L. er fire av de femten som ble plukket ut blant 9000 søkere. Men det som skulle bli et eventyrlig år, med å grunnlegge et idyllisk samfunn, ble snart til et mareritt.

Eksperimentet. Selve ideen om et idyllisk samfunn vekker assosiasjoner til et fredelig og empatisk fellesskap, basert på forståelse og omsorg – det motsatte av hva et realityshow oftest er. Det blir ikke tydeliggjort i begynnelsen av filmen, men det såkalte medieeksperimentet skulle utspille seg foran millioner av tv-seere i løpet av ett år, men ble tatt av skjermen tidligere, da deltakerne innså at de var forsøkskaniner
– ikke grunnleggere av et samfunn. Noen av dem trakk seg fra showet, med umiddelbar virkning.

Per definisjon er ethvert realityshow basert på konflikt. God oppførsel, samarbeid og mild forståelse blir ikke oppmuntret, ettersom seerne ikke blir hektet på et show der alt går friksjonsfritt og rolig for seg. Det blir ganske enkelt ikke noen historie å fortelle uten en konflikt. Noe må skje, og om det ikke skjer noe, vil produsentene manipulere fakta og opptak, for enten å forårsake at noe skjer, eller få det til å se ut som det gjør det. Underholdningsversjonen av Utopia er derfor ikke mulig.

Per definisjon er ethvert realityshow basert på konflikt.

[ihc-hide-content ihc_mb_type=”show” ihc_mb_who=”1,2,4,7,9,10,11,12,13″ ihc_mb_template=”1″ ]

Det fremstår allikevel som om Tatiana, Hans, Auri og L. gikk inn i prosjektet med et oppriktig håp om å gjennomføre det. Nå, ett år senere, møtes de igjen, på stedet hvor de opprinnelige opptakene fant sted. Stedet var så grundig ryddet, og naturen hadde gjenvunnet området så fort, at det knapt var noe igjen av tv-settet, hvor lysene aldri ble slått av og 160 kameraer holdt vakt 24/7, mens de laget en «zum»-lyd for hver registrerte bevegelse.

Gjenskapingen. Deltakerne bygde stedet opp igjen etter minnet. De husket hvordan det så ut, men også hva de følte, hva de gjorde, og hva produsentene manipulerte frem. Scenariet ble symbolsk rekonstruert, og noen …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.