Uten grenser: Krisens kreative kraft


Med den nye samlingsregjeringen i Zimbabwe puster folk ut og fylles av håp om bedre tider.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2009-09-10

Blessing Musariri er en av Zimbabwes ledende og prisbelønte forfattere. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

Harare, Zimbabwe. Om nøden lærer naken kvinne å spinne, så lærer politikken å gjenoppfinne. De siste årene har Zimbabwe og zimbabwerne måttet finne opp seg selv på ny – finne nye måter å leve, overleve og lykkes på i en situasjon som i det siste har vært ualminnelig utfordrende. I løpet av de siste ti årene, da vi trodde vi hadde forstått tingenes nye orden, endret det meste seg – nye lover, ny pengepolitikk, nye parallellmarkeder, hver dag kunne bringe noe nytt. Dermed lærte zimbabwerne å tilpasse seg, overlevelsesevnene ble finslipt, sinnene årvåkne og foretaksomme.

I disse dager ser zimbabwerne verden: Vi har blitt modigere, vi har blitt Riddere av Smutthullordenen. Finnes det en måte å unngå et problem, så oppdager vi den. Det som har gått tydelig fram fra «krisen», noe som er relativt oppmuntrende, er at vi er en innovativ nasjon.

I fiskalforvirringens glansdager – da fem amerikanske dollar på den åpne svartbørsen kunne gi deg fem millioner zimbabwiske dollar i banken, i motsetning til 500.000 i kontanter – sa folk opp jobbene sine for å tilbringe dagene på innsiden og utsiden av bankene, der de «svidde av» penger, blåste opp bankkontoene for så å dra kredittkortene i butikkene alt de orket. Slektninger til utvandrede oppdaget at familiesubsidiene strakk til og vel så det. Smarte unge menn handlet i gatene dagen lang, fikset banksjekker, sanntidspengeoverføringer (RTGS) til svartebørspriser. Resten smuglet diamanter og gull.

Men som ordtaket sier, ingenting varer evig. Den zimbabwiske dollaren tok en utvidet ferie og det ble tørke på amerikansk dollar i gatene. De som brått hadde forlatt jobbene sine, ønsket de ikke hadde gjort det, mens de som ikke hadde noen interesse i formelle stillinger fant andre sysler – innbruddene økte i nabolaget vårt og for å trøste oss sa vi det eneste som gir mening til lovbruddene: «Eierne kom for å hente tingene sine på natta, og var omtenksomme nok til ikke å vekke oss.»

Abonnement kr 195/kvartal

Det er ironisk, en venn og ektemannen hennes skiftet beite, og en av hennes første kommentarer var at det ikke var like interessant å leve i et stabilt land og at det underlig nok var nesten vanskeligere å få ting gjort fordi man …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?