Ibsen-koden

Ibsen-året 2006 har vist at Ibsen fremdeles forstås best utenfor Norge.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).
[ibsen-året] «Det jeg frykter, er mennene med de små oppgaver og de små tanker..»

Skrev Henrik Ibsen (1828-1906) i 1879. Italia-fareren visste at verdensdiktningen hans var for stor for fødelandet.

Markeringen av 100-årsdagen for Ibsens død har vist at hans frykt er like aktuell. Den største mediedekningen ble viet en populistisk kritikk av Bentein Baardsons Peer Gynt-oppsetning foran Giza-pyramidene, en oppsetning i dikterens ånd. I 1866, rett før Ibsen ble ferdig med dramaet, skrev han: «Den livsgjerning som står for meg som det viktigste i Norge, det er å vekke folket og bringe det til å tenke stort.»

Ibsen mislyktes. Selv Morgenbladet skriver nå at det var «helt feil å bruke så mye penger» på «musikalen i Giza». Isteden burde man heller satse på «Ibsen-tiltakene i Norge». Død over Peer Gynt – han som kalte seg «verdensborger av gemytt».

Egypt brukte millioner av kroner på Ibsen-feiringen, uten å kny. Og den faglig beste kritikken av Baardsons oppsetning kom fra teaterkritiker Nehad Selaiha, som i Al-Ahram påpekte feilen det var å sammenblande Bøygen med Sfinxen. Likevel var hun begeistret. Mens det frådet i Norge, holdt egyptere den ibsenske ånd i live ved å se Ibsen live på tv.

Årets mest nyskapende fortolkning kom med amerikanske Steven F. Sages bok Ibsen and Hitler. Mens den indiske regissøren K.P. Kumaran spiller inn jubileets eneste Ibsen-film: Byggmester Solness blir til «Akashagopuram» («Luftslottet»).

Det er i 2006 som i 1866: Ibsen forstås best utenfor Norge.■

---
DEL

Legg igjen et svar