Bestill sommerutgaven her

IBM og Ford i Hitlers tjeneste

Har du besøkt Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo, har du sikkert lagt merke til installasjonen ved inngangspartiet – den lyser om natten. Dette er et monumentalt stykke kunst med en fortelling om noe av det mest groteske fra andre verdenskrig:

Et hullkort, eller hollerithkort eller IBM-kort, som det var vanlig å kalle det før, er et tidlig avansert digitalt instrument. Det er den tyske kunstneren Arnold Dreyblatt, selv jøde, som har laget denne 9 × 3 meter store installasjonen. Dreyblatt tar tak i informasjonskortets uskyldige vesen som kan brukes på menneskefiendtlige måter i vårt moderne samfunn, måter vi ikke alltid kjenner rekkevidden av.

Nnocent questions, av Arnold Dreyblatt. Foto: Jiri Havran

Men installasjonen har et videre, uhyggelig budskap: Under hele krigen leaset naziregimet 1200 Hollerith-maskiner av IBM/Hollerith-konsernet. Med ett hullkort for den enkelte fange i konsentrasjonsleirene kunne Hitler følge hver og en av dem, fra jernbanesporet til gasskammeret.

IBM-konsulentene krysset regelmessig grensen til Tyskland for å oppdatere maskinene ved konsentrasjonsleirene. Hvor satt den enkelte fange, hva døde hun av, hvilken grad av jøde var hun. Alt ble punchet inn for hver enkelt fange. Ordnung must sein!  I krigsårene tjente amerikanerne milliarder dollar på tjenester for de mest bestialske krigsforbryterne historien har sett.

Men IBM var bare én av mange industribedrifter som tjente Hitler-regimet og tjente gode penger. Bilfabrikkant Henry Ford lot for eksempel bilfabrikkens inntekter komme nazistene til gode. Hitler hadde vanligvis Henry Fords pamflettserie The International Jew i umiddelbar nærhet – det var et antisemittisk svineri uten sidestykke. Ford trykket dessuten Sions vises protokoller i sitt antisemittiske tidsskrift The Dearborne Independent på 1930-tallet.

IBM og Ford ble aldri dømt for sitt svik mot menneskeheten. I Norge dømte vi heller sykepleiere som hadde tjenestegjort ved tyske sykehus under krigen. Aftenposten mintes nylig Henry Ford som en stor bilfabrikkant – og lokomotivsamler!

Foran HL-senteret er kunstverket et stille vitnesbyrd om kapitalens allianse med krigens dødskrefter, lidelse og svik. Men også over maktesløsheten selv stater har overfor kapitalkreftene.

Ford og IBM er fremdeles giganter i verdens største økonomi. Med røtter inn i våpenindustrien går de enda bedre dager i møte.

Avatar photo
John Y. Jones
Cand. philol, frilans journalist tilknyttet NY TID

Relaterte artikler