I USA er det krig om Gud og Darwin.

Er den liberale drømmen om et sekulært Amerika i ferd med å knuses? Sikkert er det i hvert fall at de såkalte «kreasjonistene» er på full fart inn i enhver politisk krok av landet. Striden er på ingen måte ny. Kampen mellom Gud og stat har ligget som en historisk konfliktlinje helt siden USA fikk […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Er den liberale drømmen om et sekulært Amerika i ferd med å knuses? Sikkert er det i hvert fall at de såkalte «kreasjonistene» er på full fart inn i enhver politisk krok av landet.

Striden er på ingen måte ny. Kampen mellom Gud og stat har ligget som en historisk konfliktlinje helt siden USA fikk sin forfatning i 1776. Men bare i korte perioder har slagsmålet vært så intenst som nå. Siste gang var i 1960-årene, da 68-revolusjonen skapte en «motkultur» av konservative bastioner som sloss mot multikulturalismen, svekkede familieverdier og manglende moral – slik motstanderne så det.

Nå er de på offensiven igjen, denne gang dominert av det kristne høyre. De har klarere strategier enn før, har opprettet sine egne tenketanker og er langt bedre utdannet. De har erobret posisjoner i Wall Street, i Kongressen og i Det Hvite Hus. Sterke lobbygrupper bærer navn som Family Research Council og Focus on the Family. Tenketanken har fått det noe suspekte navnet Discovery Institute. Det endelige målet er å få kontroll over høyesterett. For det er i høyesterett at striden står om hva slags land USA skal være.

I et bredere perspektiv jobber de religiøse vertikalt. Med andre ord setter de først inn støtet mot en del grunnleggende institusjoner i amerikansk samfunnsliv, for deretter å bevege seg oppover og erobre toppstillinger innenfor økonomi, politikk og jus. I tråd med denne tankegangen er det skolene som idag er den viktigste kamparenaen. Og striden står om biologi-faget, der kreasjonistene vil kaste ut Darwin til fordel for Gud.

Eller som de kaller det i våre dager: «en overlegen kraft som må ligge bak dette kompliserte som vi kaller liv.» Med andre ord Intelligent Design.

Striden startet i Kansas i 1999. Da besluttet Kansas Board of Education å vrake all undervisning om evolusjonsteorien, i frustrasjon over at høyesterett hadde nektet staten å erstatte darwinismen med skapelsesberetningen. Denne for liberalerne urovekkende utviklingen ble reversert to år seinere, da velgerne sørget for å kaste de konservative medlemmene av rådet. Det førte til at Darwins kritikere endret taktikk. Ideen om «Intelligent Design» ble født; en teori som ikke nevner Gud men som viser til at en høyere makt må stå bak utviklingen av alt liv. Poenget var å skape tvil om Darwins utviklingslære. Og formålet var, dersom ikke full seier var mulig, å innføre skapelsesberetningen som vitenskapelig teori på linje med utviklingslæren,

Flere andre stater fulgte etter. I Cobb i Georgia gikk kreasjonistene til det skritt å feste en advarsel på lærebøkene i biologi som lød slik: «Denne boka inneholder informasjon om evolusjon. Evolusjon er en teori om menneskenes opprinnelse, og ikke et faktum.» I Mississippi gikk en senator til det skritt å foreslå en lov som likestilte de to «teoriene.» Lignende forslag ble lagt fram for lovgiverne i Arkansas og Alabama. I Kansas, der de religiøse gjenerobret sine posisjoner i 2004, ble offensiven til fordel for «en høyere makt» gjenopptatt med full styrke.

Domstolene har så langt stanset alle forsøk på å legge skapelsesberetningen til grunn for biologi-undervisningen. Men det har ikke fått kreasjonistene til å vike terreng. I stedet har de organisert seg for å få flest mulig religiøse og moralkonservative dommere inn i de lavere rettsinstansene i USA. Det er ventet at «det endelige slaget» om høyesterett vil stå under president George W. Bush, som i disse dager blir anklaget for å ha forlatt de såkalte «neocons» til fordel for de såkalte «theocons.»

Hvorfor blir USA, et grunnleggende sekulært land, til tider så rystet av det som politiske analytikere i dag ikke lenger kaller «kulturkrig» men «religionskrig?»

Svaret, slik mange ser det, ligger i det faktum at viktige avgjørelser i USA ikke blir tatt som en følge av politiske kompromisser, men av rettssystemet. Det har gjort at de religiøse til enhver tid føler seg overkjørt av «den dominerende tanke.» I 1925 vant riktignok evangelikerne en viktig rettssak da lærer John Scopes ble dømt for å ha undervist i darwinismen. Men rettssaken ble også et gjennombrudd for de sekulære, som vendte seg i avsky mot en dom de mente var bakstreversk.

De religiøse i USA har reagert ulikt på diverse rettsavgjørelser gjennom historien. Dels har de isolert seg, og dels har de tatt skrittet ut i samfunnet i en veldig offensiv. At de nå gjør det siste, skyldes det politiske «vinduet» George W. Bush har åpnet for dem. Det er et vindu som kanskje vil bli lukket etter mellom-valgene neste år. Evangelikerne har derfor dårlig tid.

Og det er ikke gitt at de vinner den store kampen denne gangen heller.

---
DEL

Legg igjen et svar