I strengesonen

Strengekvartetten «Hot Club de Norvège» feirer i år sine første 25 år. Det ble behørig markert under Oslo Jazzfestival; og i høst gjennomfører bandet flere jubileumsturnéer. Det var tre unge særinger fra Bærum som i slutten av tenårene begynte å interessere seg for musikken til Django Reinhardt og Hot Club de France. Jon Larsen, sologitar, […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Strengekvartetten «Hot Club de Norvège» feirer i år sine første 25 år. Det ble behørig markert under Oslo Jazzfestival; og i høst gjennomfører bandet flere jubileumsturnéer. Det var tre unge særinger fra Bærum som i slutten av tenårene begynte å interessere seg for musikken til Django Reinhardt og Hot Club de France. Jon Larsen, sologitar, Per Frydenlund, kompgitar og Svein Aarbostad, bass, ble «oppdaget» på gata under Moldefestivalen i 1979, søkte så opp en tredve år eldre herre som hadde skapt seg et navn som jazzfiolinist på 1950-tallet, Ivar Brodahl (1928-2003), og dermed var kvartetten i gang. De spilte inn sin første plate, «String Swing», allerede i 1980, og det har blitt et stort antall plater, festivaloppdrag og turneer siden da. Dertil har bandet stått bak årlige Django-festivaler (fra 1980) og plateselskapet Hot Club Records (fra 1982). I 1986-87 ble Brodahl erstattet av multiinstrumentalisten Finn Hauge, i Hot Club konsentrert om instrumentene fiolin, munnspill og sag! Ingen tvil om at dette bandet har vært inspirasjonskilden til bølgen av stringswingband i Norge det siste tiåret.

Stringzone

Et av de nyere norske strengeband dukket opp på slutten av 90-tallet og het «Northern Europe Jazz Quartet». Fiolinisten Stig Roar Wigestrand vikarierte en del i Hot Club de Norvège på begynnelsen av 90-tallet, men i dette bandet distanserte han og hans medspillere seg fra den franske swingtradisjonen og var mer allsidig preget av amerikansk jazzinnflytelse. Gitaristene Per Einar Watle og Øivind Wang Tollefsen inntok ikke faste solo- eller komproller, men delte broderlig seg imellom. Bandet gjorde sin første CD i 2001, anmeldt i denne spalta i november for to år siden. Melodigrunnlaget den gang var en blanding av amerikanske standards, komposisjoner av sentrale amerikanske jazzmusikere, samt tre spor signert Wigestrand.

For noen få år siden skiftet bandet navn til «Stringzone», og det fikk ny bassist, Per Mathisen (utdannet i Trondheim og på Berklee, kjent bl.a. fra samarbeidet med Olga Konkova). En ny CD foreligger, «Mystery bag» (Nagel Heyer 2054), og denne gang er musikken komponert av bandets medlemmer, ifølge plateteksten med kollektivt ansvar.

Musikken er intens, med mye latinamerikansk preg, heftig rytmikk, tidvis funky atmosfære, odde taktarter og fascinerende rytmiske forskyvinger – men bandet er også nede i den helt rolige balladetilstand. På sporet «Babylon» føles den rette eksotiske stemningen, blant annet ved hjelp av gjestesolist Ole Mathisen på sopransax.

Nytt fra veteraner

Den nye plateserien med Robert Normann (1916-98) ble omtalt i denne spalta i desember i fjor. Han er norsk gitarlegende, en musiker som levde samtidig med Django Reinhardt (de traff hverandre i Oslo i 1939), men som i likhet med unge Stringzone var mer påvirket av generell amerikansk instrumentaljazz enn av den franske stilskaperen.

I i årene 1988-96 ble han behørig presentert i en fem CD-ers plateserie på Hot Club Records. Den nye serien heter «Robert Normann – The definitive collection» og utgis i samarbeid av Normann Records og Herman Records. De første to volumene dekket perioden 1938-54. Volum 3 (Normann Records NOCD 3008) bringer oss videre fram til 1971. Men det har tydeligvis dukket opp noen nye lydbånd fra perioden 1950-53, som ikke var kjent da volum 2 ble gitt ut i fjor.

Et av de mest oppsiktsvekkende fra den perioden er platas siste spor, en virtuos tolkning av «Smoke gets in your eyes» med den legendariske fiolinisten Frank Ottersen (1921-71) i duo med Normann. Hyppige taktskifter, rubatopassasjer og en lekende håndtering av denne kjente sviska – tatt opp på et hotellrom i Oslo 1953. Høyst swingende er sporene fra samme tid med Willy Andresen, piano, Normann, gitar, Håkon Nilsen, bass, og Per Nyhaug, trommer, en kvartett som ble et slags husband i NRK gjennom en årrekke. Den samme gjengen, supplert med vibrafonisten John Svendsen, er også representert i opptak 18 år senere, albumets ferskeste spor.

---
DEL

Legg igjen et svar