I søkelyset for hvitvasking

Det var tidenes største hvitvaskingsaffære. Og Kværners redningsmann, Mikhail Khodorkovskij, satt midt i det nettet som ble etterforsket.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Er det noen som husker saken mot Bank of New York, som var mistenkt for å ha hvitvasket ti milliarder dollar for russiske oligarker? Det var den største hvitvaskingssaken i USA noensinne, og den sprakk høsten 1999.

Blant dem som ble etterforsket av amerikanske føderale myndigheter, var den russiske banken Menatep. Menateps leder var på den tiden Mikhail Khodorkovskij.

Også oljeselskapet Yukos var i amerikanernes søkelys. Yukos’ leder var, dengang som nå, samme Mikhail Khodorkovskij. Visesjef i Yukos på den tiden, var en viss Konstantin Kagalovskij, som var gift med den personen som hadde ansvaret for Øst-Europa-divisjonen i Bank of New York, Natasja Kagalovskij.

Slik ble Yukos trukket direkte inn i hvitvaskingsskandalen, selv om selskapet både da og etterpå har nektet enhver befatning med saken.

Men det var Menatep, en bank som seinere gikk konkurs, som var i fokus for amerikanernes etterforskning. Og spørsmålet var om banken hadde vært med på å sluse unna – stjele, rett og slett – midler fra det internasjonale pengefondet som var tenkt å skulle gå inn i den russiske økonomien.

Russlands representant i pengefondet på den tiden var nettopp Konstantin Kagalovskij. Han var dessuten nestleder både i Yukos og i Menatep bank, som var selskapene til Mikhail Khodorkovskij.

Khodorkovskij blir i dag hyllet som Kværners redningsmann. Samme mann var for to år siden under mistanke for å ha deltatt i hvitvasking i stor skala gjennom stråselskaper plassert i ulike skatteparadiser over hele verden.

Menatep og Yukos

Dette er historien om tidenes største hvitvasking: Høsten 1998 ble Bank of New York satt under etterforskning i USA. Banken var under mistanke for å ha hvitvasket ti milliarder dollar for russiske pengebaroner og mafiaen.

Hvitvaskingen skulle ha skjedd gjennom det britisk-baserte selskapet Benex. Det var Benex som hadde den aktuelle kontoen i Bank of New York, og som vasket 4.2 milliarder dollar gjennom banken bare i perioden oktober 1998 til mars 1999.

Lederen for Benex var en Peter Berlin, som var gift med Lyudmila (Lucy) Edwards. Edwards var en russisk emigrant som hadde fått jobb i Bank of New Yorks London-kontor. Der satt hun med ansvaret for bankens Øst-Europa-avdeling. Edwards håndterte dermed de russiske kontoene.

Lucy Edwards rapporterte til en annen russisk kvinne som hadde samme posisjon – altså ansvaret for Øst-Europa – i bankens hovedkontor i New York. Hennes navn var Natasja Kagalovskij. Kagalovskij – med eksamen fra Princeton – var gift med Konstantin Kagalovskij, som altså var vise-president i den russiske banken Menatep og hadde ditto stilling i Yukos. Selv hadde Natasja Kagalovskij en posisjon som seniorpartner i Bank of New York, med tittelen vise-president – hun også.

Konstantin Kagalovskij hadde tidligere vært russernes representant i det internasjonale pengefondet. Han satt sentralt i nettverket til en av Russlands mektigste pengebaroner, nemlig Mikhail Khodorkovskij. Khodorkovskij var på sin side del av den indre kretsen av russiske oligarker; bankfolk og byråkrater som hadde sikret seg alle verdiene i den tidligere sovjetøkonomien. Khodorkovskij var mannen som kjøpte opp Yukos Oil da Russland privatiserte på 90-tallet, til den latterlige prisen av 310 millioner dollar. Allerede dengang var selskapet verdt milliarder av dollar.

Slik sikret Khodorkovskij seg store verdier for en billig penge da den tidligere statsindustrien ble overlatt til grådige kommunist-pamper under Boris Jeltsins presidenttid.

Det var banken Menatep – Khodorkovskijs bank – som, via et stråselskap, sikret seg kontrollen over deler av oljeindustrien gjennom «oppkjøpet» av Yukos. Menateps amerikanske bankforbindelse var nettopp Bank of New York, som hjalp sin russiske motpart inn på aksjemarkedet i USA. Etter hvert viste det seg at Bank of New York hadde gjort det til en lukrativ levevei å «hjelpe» russiske banker inn på dette markedet. USAs 17. største bank gjorde gode penger på å sluse svære summer ut av Russland – mellom 10 og 15 milliarder dollar i året – som etter hvert la grunnlaget for en svær amerikansk boom.

Mesteparten av dette var «hvite» penger, og dermed lovlig i juridisk

forstand. Men Russland ble tappet for verdier som havnet i hendene på vestlige banker og finanssentra – som Bank of New York. Men hadde banken også drevet med hvitvasking?

IMF-midler

Ja, mente Bank of New Yorks konkurrent; Republic National Bank of New York. Sistnevnte bank hadde inntil 1992 tatt seg av forretningene til en annen russisk bank; storbanken Inkombank – en av de største i Russland.

I 1992 byttet Inkombank til Bank of New York, ifølge etterforskerne fordi Bank of New York lovet å ikke undersøke hvor alle disse pengene kom fra. Republic National Bank fikk nyss om dette, og informerte amerikanske finansmyndigheter. Dette gjorde de i 1998, og det var det tipset som førte til at Bank of New York ble satt under overvåking – i all hemmelighet.

Da saken sprakk, nektet banken for at den hadde begått ulovligheter. Men de to sentralt ansatte, Lucy Edwards og Natasja Kagalovskij, ble sparket. Via Natasja Kagalovskijs mann, Konstantin Kagalovskij, ble søkelyset rettet mot Menateps rolle i hvitvaskingen; Khodorkovskijs bank som i mellomtiden var gått konkurs. Det var også via Kagalovskij at spørsmålet om stjålte midler fra IMF kom opp.

Kagalovskij ble altså fort den sentrale mannen for etterforskerne. Han ble mistenkt for å ha hvitvasket store summer for den russiske mafiaen og pengebaronene gjennom stråselskap i verdens skatteparadiser. De amerikanske etterforskerne mente å vite at disse pengene også involverte lån gitt av pengefondet for å styrke den russiske økonomien. En rapport fra Pricewaterhouse Coopers konkluderte med at den russiske sentralbanken selv hadde sluset 1.2 milliarder dollar i IMF-kreditter til en bedrift som sentralbanken kontrollerte på New Jersey. Transaksjonen var blitt holdt hemmelig for pengefondet, påsto banken, fordi den ønsket å holde midler unna grådige kreditorer.

Via etterforskningen av Kagalovskij ble etter hvert Mikhail Khodorkovskij trukket inn. Og via Khodorkovskij igjen; Yukos Oil. Men Yukos Oil har hele tiden hevdet sin uskyld i hele denne affæren. Og hva angår Menatep, har denne banken altså gått konk.

Etterforskningen av denne hvitvaskingsskandalen har nå vart i tre år uten at den har fått følger for andre aktører enn to av de ansatte i Bank of New York.

Kjøper billig – selger dyrt

Mikhail Khodorkovskij er i dag den ubestridte eier av Yukos Oil. Han er en av Russlands absolutt rikeste – det sier ikke så lite – og han har oppnådd denne rikdommen ved å bruke Menatep i erobringen av svære oljeverdier.

I dag skor Yukos seg på høye oljepriser. De skor seg på at underleverandører leverer billig olje til Yukos som selskapet selger dyrt på verdensmarkedet. De skor seg på russiske arbeideres innsats, hvis lønn har sunket til det halve siden 1991. Og de sender tusener av ansatte ut i arbeidsløshet mens sjefene velter seg i rikdom.

Denne mannen har nå reddet Kværner, vet vi. Men hvor pengene kommer fra til denne redningsoperasjonen; det har vi ikke fått vite.

---
DEL

Legg igjen et svar