I skvis mellom USA og islamister

– Jeg holder også Norge ansvarlig for tusener av irakiske liv, sier kvinneaktivisten Yanar Mohammed, som kjemper desperat for kvinnenes rettigheter i Bagdad.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Dette punktet i historien innebærer et voldsomt angrep mot irakiske kvinner, på den ene siden fra de amerikanske okkupasjonsstyrkene, på den andre siden fra islamistene, begynner Yanar Mohammed fra Irak.

Hun er på vei tilbake til Bagdad etter å ha besøkt sønnen sin i Canada, og har lagt inn en avstikker til Norge.

Sammen med Halala Rafi, som flyktet fra den kurdiske delen av Irak på 1990-tallet og bosatte seg i Sverige, forsøker hun å nå gjennom til det norske folk og verden for øvrig med et budskap som får det til å gå kaldt nedover ryggen på alle som er villige til å lytte: Hvis ikke de amerikanske soldatene hurtigst mulig forlater landet, vil islamistene lykkes i å radere ut alt som minner om frihet for Iraks kvinner.

– USA må ut av landet med en gang. Det er det irakiske folket som selv har rett til å bestemme over vår framtid. Samtidig må venstresiden i Europa også være tydelige i sin motstand mot islamistene, de dreper flere irakere enn amerikanerne. Dere må huske hva som skjedde i Europa under inkvisisjonen, appellerer Yanar Mohammed.

4000 æresdrap

Yanar Mohammed og Halala Rafi er begge med i Irakiske kvinners frigjøringsorganisasjon, et nettverk som jobber for kvinners rettigheter og driver krisesentre i Bagdad og Kirkut. Og begge er erklærte sosialister.

Mohammed er dessuten redaktør i avisa «Al-Mousawat» som kommer ut i Bagdad, mens Rafi innehar samme tittel i radiokanalen «Shabahang» i Stockholm, når hun ikke er hjemme i irakisk Kurdistan.

Og at de irakiske kvinnene trenger deres stemmer, skulle en nylig publisert statistikk fra den kurdiske delen av Nord-Irak si alt om: I perioden 1990 til 1999 ble 4000 utsatt for æresdrap. hundrevis av kvinner blir brent av sine menn, og tusenvis av jenter blir ødelagt hvert år av omskjæring.

– Jeg var med på å starte et krisesenter for kvinner i Nord-Irak i 1993. Dette var det første krisesenteret noen gang i Irak. I begynnelsen ville folk ikke akseptere dette; de sa at vi startet krig mellom kvinner og menn. Men etter hvert forsto de at vi beskyttet kvinner fra overgrep. Etter hvert kom til og med menn til oss og ba oss redde deres døtre og søstere fra overgrep hos andre menn, fordi de selv syntes det var vanskelig å gripe inn, minnes Rafi.

– Tusen år tilbake

I 2000 førte imidlertid rivalisering mellom de kurdiske organisasjonene til at de islamske partiene stengte krisesenteret. Mange kvinner flyktet landet, ikke minst de som tilhørte sosialistiske og kommunistiske grupper.

I eksil startet tre av dem – blant annet Mohammed som hadde flyktet fra Saddam-regimet til Canada allerede i 1993 – Irakiske kvinners frigjørningsorganisasjon.

– Da Saddam ble kastet i fjor dro jeg tilbake til Bagdad og startet en liten gruppe. Selv om vårt fokus er kvinners rettigheter og et krisesenter, er den åpen for menn også. Vi mener at sosialisme betyr samarbeid mellom kjønnene; menn er sterke støttespillere for oss, sier Mohammed.

Raskt skulle imidlertid fjerningen av en diktator føre til alt annet enn bedring av situasjonen for kvinner.

– Det bor 25 millioner mennesker i Irak, fem millioner bare i Bagdad. Da USA invaderte landet vårt oppsto det et totalt maktvakuum. Dette utnyttet utenlandske islamistiske partier. Med sin politiske islam ønsker de å ta samfunnet vårt mange tusen år tilbake, sier Mohammed.

– Vil ha sharialov

Og mest sårbare har kvinnene vært. For i stedet for frigjøring har amerikanernes invasjon og påfølgende okkupasjon ført til et helvete for irakiske kvinner.

– For 50 år siden var 45.000 kvinner med i organisasjoner som demonstrerte og kjempet gjennom minimumsalder på 18 år for ekteskap og restriksjoner mot flerkoneri. I dag har vi en overgangsregjering innsatt av USA hvor halvparten har foreslått at den gamle grunnloven med sivile rettigheter skal erstattes av en sharialov, forteller Mohammed.

Foreløpig har ikke islamistene lyktes med dette på grunn av protester både fra inn- og utland. Men plasseringen av USA – islamistenes fiende nummer en – midt i et arabisk land, har fungert som fluepapir for islamister fra hele verden som vil kjempe en hellig krig.

– Og hvem betaler prisen? Jo, det er irakere, og ikke minst kvinnene. Hver dag dør hundrevis i kamper mellom amerikanske soldater og motstandsgrupper, sier Mohammed.

– Amerikansk propaganda

Men hva med regelen om kvinners representasjon i styre og stell som USA skryter av at de har fått til?

– Dette er bare amerikansk propaganda. Hva er vitsen med regelen om 25 prosent kvinnerepresentasjon, når de samme organene er imot kvinners rettigheter? Nå sitter det tre-fire kvinner i interimregjeringen. Men dette er kvinner som er håndplukket av islamistene. De bærer alle hodeplagg, en av dem til og med en variant som ikke var vanlig før i Irak. Det som skjer er et forsøk på talibanisering av oss, sier Mohammed.

– I tillegg har amerikanerne bidratt til en splittelse i stedet for forening av landet ved at forskjellige folkegrupper og religiøse grupper blir tildelt så og så mange plasser i styrende organer, legger Rafi til.

Selv om det irakiske folket historisk har vært mot amerikansk militærmakt, var det noen som så på amerikanerne som noen som skulle bringe med seg frihet i fjor.

– Men i stedet tok de fra oss friheten fra terror og kvinneundertrykkelse. Jeg var nylig fire måneder i Irak og traff ingen som er for USA. Nå tenker bare folk hvordan de skal kjempe både mot islamistene og okkupantene. Hver dag er det krig på gata. Først må vi få slutt på krigen og få USA ut, sier Rafi.

– Isolasjon og undertrykkelse

– Ja, for først når USA er ute er grunnlaget for islamistene borte. Når det skjer må en fredsbevarende internasjonal styrke overta slik at det ikke blir et nytt maktvakuum. Men først må vi stoppe den blodige kapitalistiske militærmaskinen til USA, samtykker Mohammed.

Det betyr ikke at hun står på islamistenes side i kampen mot okkupasjonsmakten.

– Nei, vi støtter ikke terroristene. Vi vil ikke at noen liv skal gå tapt, verken amerikanernes eller irakernes. Vi ønsker i stedet at verdenssamfunnet legger et politisk press for å få ut USA, sier Mohammed.

De to irakiske kvinnene kan fortelle om et folk som nå er helt utslitt av kriger og harde levekår. Og nedgangen fra å være et land med høyt utviklet velferdssystemer – både skole og helsetjeneste var en gang gratis – startet ikke med denne krigen.

– Den første krigen mot oss var da Saddam angrep Iran på 1980-tallet. Det var da levestandarden virkelig begynte å gå ned. Så kom invasjonen av Kuwait med påfølgende krig og år med sanksjoner mot oss. På hele 1990-tallet opplevde vi isolasjon og undertrykkelse. Vi ble som folk totalt politisk utslitte, forteller Mohammed.

– Holder Norge ansvarlig

Mange flyktet til utlandet, inkludert Mohammed som følte at sanksjonene mot Irak gjorde livet ulevelig.

– Vi som var opposisjonelle sa til verden at de måtte løfte sanksjonene slik at folket i Irak kunne få noen år til å samle krefter. Så kunne vi selv fjerne Saddam. Men det ville ikke USA, og de fikk det som de ville, sier Mohammed.

Resultatet ble en stadig mer utarmet og svekket befolkning, mens diktatoren stadig hadde en sterkere posisjon i landet. Tusener dukket under av feilernæring og sjukdommer.

– Da så USA og Storbritannia angrep Irak igjen i fjor med det sterkeste våpenarsenalet i historien var ikke irakerne rede for en ny krig. Vi mener at minst 50.000 irakere har blitt drept. Og for hvilket formål? For å innføre Taliban-styre i landet? USA har virkelig gitt verden en leksjon i hvordan de sprer sin form for demokrati, sier Mohammed, og har følgende å si om Norges rolle i krigene mot Irak og de lange årene med ødeleggende sanksjoner, som Norge så gar hadde ledervervet for da vi satt i FNs sikkerhetsråd for noen år siden:

– Jeg holder også Norge ansvarlig for tusener av irakiske liv.

– Drapstrusler

Når Yanar Mohammed kommer tilbake til Bagdad denne uken, er det i visshet om at hun flere gang har mottatt drapstrusler fra islamistene.

– For en på min alder som har opplevd en del frihet er valget mellom å holde kjeft og gå inn i en tilværelse som minner om fengsel, eller å organisere seg og risikere livet for å kjempe for endringer. Det finnes mange store sekulære frihetselskende grupper som støtter vårt arbeid. Men når jeg går ut må jeg være forsiktig, forklarer Mohammed.

– Etter at Saddam falt ser man sjeldent kvinner på gata. De fleste som går ut tar på seg hodeplagg, ikke fordi de tror på det, men for å beskytte sine liv, supplerer Rafi.

– Jeg dekker meg aldri til når jeg går ut. Men islamister som Sadr-gruppene har opprettet kontrollposter rundt om kring i gatene hvor de stopper biler og sjekker at kvinnene går tildekket. Truslene varierer fra å bli drept til å få syre kastet i ansiktet. Den feminine skjønnheten er ond, sier islamistene. Og i det sørlige Irak har dette ført til at jentene må gå i lange svarte kjortler, sier Mohammed.

– Må også være mot islamistene

Det kan synes som om en mørk middelalder har tatt over landet, og at det ikke finnes noe håp?

– Håpet vårt ligger i hvert fall ikke ovenfra, hos USA eller interimregjeringen. Endringene må komme nedenfra, fra grasrota, i form av sivil motstand. Vi har allerede dannet mange undergrunnsgrupper. Men det tar tid, vi kjemper mot den største militærmakten i verden og en sterk internasjonal islamisme, sier Mohammed.

– Folk i Irak er ikke bakstreverske, folk vil ha endringer. Men vi trenger et internasjonalt samfunn som støtter oss, ikke USA eller islamistene, sier Rafi.

Og her rører de ved noe som de mener også venstresiden i Norge bør ta ad notam.

– Venstresiden i Europa må være tydelige i sin motstand også mot islamistene, de dreper faktisk flere irakere enn amerikanerne. Dere må huske hva som skjedde i Europa under inkvisisjonen, appellerer Mohammed.

– Ja, europeernes respekt for minoriteter blir utnyttet til eget beste fra islamistenes side. Mange ganger blir islamistene framsatt som helter i vestlig media fordi de kjemper mot supermakten USA. I Irak er det mange som vil leve som mennesker i frihet fra religion og nasjonale grupper. Vi vil ha sekulære lover og leve i fred uten krig, sier Halala Rafi.

– Dere må ikke glemme at det finnes til poler av internasjonal terrorisme som vi skvises mellom i Irak; amerikanerne og islamistene, understreker Yanar Mohammed.

Og slik slutter intervjuet med de to irakiske kvinnene uten at vi vet hvilken folkegruppe eller religion de egentlig hører til i det oppsplittede Irak.

– Vi er ikke redde for å fortelle til verden om vi er kurdere, turkmenere eller arabere, eller om vi er sjia eller sunnier. Men i Irak snakker vi bevisst ikke om det, avslutter Mohammed.

---
DEL

Legg igjen et svar