I seneste laget

Nå vil Justisministeren besøke Trandum. Det er på tide.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[28. april 2006] Sommeren 2002 fortalte Ny Tid første gang om behandlingen av asylsøkere på Trandum utlendingsinternat ved Gardermoen. Vår journalist var den første som slapp inn bak piggtrådgjerdene for å se på stedet der utlendinger venter på å bli sendt ut av landet. Nå vet vi at enkelte har ventet på Trandum i over ett år, under forhold beregnet på endagsopphold.

Den gang bekreftet daværende kommunalminister Erna Solberg at blant andre 412 barn så langt hadde sittet i varetekt på stedet. Hun mente at internatet er godt tilrettelagt for barnefamilier, viste til at det er lov å fengsle asylsøkere med ukjent identitet eller som man frykter skal unndra seg utkastelse, og fastslo at ingen noen gang skulle sitte på Trandum i mer enn 14 dager.

Siden har Europarådets torturkomitè besøkt Trandum og uttalt seg negativt i flere omganger om en rekke forhold ved internatet. I en rapport offentliggjort i april, går komitéen særlig hardt ut mot den såkalte «sikkerhetsseksjonen», en av to avdelinger på Trandum. Her plasseres innsatte i perioder av ulik lengde og med ulik grad av sikkerhet. Ofte er forklaringen fraværende og rapporteringen mangelfull. Hvis en internert oppfattes som vrang eller i fare for å ta sitt eget liv, kan vedkommende bli lenket fast til senga på cellen. Eller kastes på glattcelle uten vann, toalett eller dagslys i inntil fire dager. Enkelte internerte får kun forlate cellen iført håndjern, strips og fotlenker. Innsatte vekkes hver halve time og kostholdet består av en pose tørrmat om dagen.

Vi har skrevet om Trandum flere ganger gjennom de siste årene. I en serie artikler de siste ukene har Ny Tid igjen satt søkelys på forholdene ved internatet. Det stilles stadig spørsmål ved nye sider av interneringen. Politiets Fellesforbund har reagert på at de ansatte transportledsagerne kun har et fire ukers kurs på Politihøyskolen, før de er satt til å passe på ofte psykisk syke internerte ved Trandum. De sju siste ansatte har heller ikke fått dette kurset, og Europarådets torturkomitè stiller også spørsmål ved hva slags opplæring de ansatte vekterne ved utlendingsinternatet har fått. Torturkomitèen karakteriserer mangelen på tilgangen til sykepleier som uakseptabel, og krever på punkt etter punkt at Politiet må gå gjennom sine rutiner ved stedet. Advokatforeningens menneskerettighetsgruppe stiller seg også kritisk til behandlingen Norge gir mennesker som er kommet for å søke asyl. Det burde være nok med sunn fornuft for å skjønne at forholdene ved Trandum er uakseptable.

Onsdag gikk sivilombudsmann Arne Fliflet kraftig ut med en rekke kritiske spørsmål om forholdene ved Trandum. Nå krever han svar fra politiet. Sivilombudsmannen vil vite mer om bruken av makt og tvang og hvorfor utlendingene blir kontrollert døgnet rundt. I tillegg vil han ha en redegjørelse om lovhjemmelen som brukes for å holde utlendingene innsatt der.

Vi skriver snart sommeren 2006 før en justisminister finner det nødvendig å ta turen til Trandum. Vi er glade for at Knut Storberget vil se på saken, men vi kan ikke la være å undre oss over tida det har tatt.

Hvorfor tåler vi så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv?

---
DEL

Legg igjen et svar