I Porto Alegre slipper alle til

Brasil er et av verdens mest korrupte land. Få steder har symbiosen mellom politisk og økonomisk makt vært tettere. I Porto Alegre har en gått til frontalangrep på denne symbiosen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I storbyen Porto Alegre, med 1,3 millioner innbyggere, lengst sør i Brasil, trekkes befolkningen direkte inn i utformingen av kommunebudsjettet. Budsjettet brytes ned på bydeler og står til saumfaring på lokale allmøter. Allmøtene trekker opp rammene hvordan pengene skal fordeles på veibygging, skole og helse. Allmøtene overvåker også at pengene brukes på rett vis og at de offentlige tjenestene fungerer som de skal.

14 år

Etter valget i 1988 overtok det breie venstrepartiet PT (Arbeiderpartiet) styringen av Porto Alegre sammen med noen andre mindre partier. Bak valgseieren sto en allianse av sosiale bevegelser som gjennom hele 1980-tallet hadde krevd nye former for medvirkning fra befolkningen i byens styre og stell.

Allerede året etter ble det første forsøket med deltakerbudsjettering satt ut i livet. Resultatet var så oppmuntrende at kommunebudsjettet nå på fjortende året fastlegges på denne måten.

Hver tiende blir delegat

Porto Alegre er delt i 16 administrative distrikt (bydeler) med et folketall på 50-100.000. Budsjettåret starter 1. mars, og da starter også arbeidet med neste års budsjett. I løpet av 6-7 uker holdes det en serie med åpne møter i bydelene.

På disse møtene kan alle over 16 år møte. Situasjonen i bydelen diskuteres: Er vedtatte tiltak gjennomført? Har nye problemer oppstått? Er fjorårsbudsjettet fulgt opp på rett vis? Kommuneledelsen er til stede og har plikt til å svare.

På disse lokale allmøtene velges det delegater med hovedansvar for den videre prosessen. Det skal velges én delegat for hver 10 personer som har møtt fra samme boligområde i bydelen. Det betyr at det mobiliseres lokalt for å få flest mulig til å møte.

I fjor deltok det over 40.000 mennesker på disse allmøtene, og tallet vokser fra år til år.

Delegatene prioriterer

De valgte delegatene i hver bydel møter så til en serie møter der de forberedes på å gå inn den konkrete diskusjonen av budsjettet. Kommuneansatte redegjør for de forutsetningene budsjettet må bygge på, mens delegatene legger fram sine viktigste ønsker og krav.

I neste fase tar en fatt på å samordne ønskene med sikte på å komme fram til en felles prioritering. Det skjer ved at delegatene i hver bydel i første omgang prioriterer innen ei liste på 13 saksfelt: kloakk og renovasjon, asfaltering, utdanning, sosialhjelp, helse, transport og kollektivtrafikk, friområder, sport og fritidsaktiviteter, økonomisk utvikling, kultur, miljø, boliger.

Mest penger til tre saksfelt

Listene fra bydelene sammenfattes så til en samla hovedprioritering for byen som helhet. De tre saksfeltene som er prioritert høyest, får mer penger enn de øvrige. Hensikten er å unngå at de kommunale investeringene spriker i alle retninger, og at en får fram ei hovedlinje for innsatsen neste budsjettår.

Når hovedprioriteringen er fastlagt, går en innen hvert saksfelt inn på å prioritere blant de konkrete krav som er fremma for bydelen. Dette ender med ei konkret liste over tiltak som skal prioriteres – og denne prioriteringsrekkefølgen er bindende for kommunen.

To fra hver bydel

Denne lista presenteres så på en ny runde med åpne møter i de 16 bydelene. Disse møtene velger to representanter til den avsluttende behandlingen av budsjettet. Disse representantene kan bare gjenvelges én gang. Kommunestyremedlemmer og andre med kommunale verv kan ikke velges.

Fra august går de 32 representantene fra bydelene inn i et intensivt arbeid med å sluttføre budsjettprosessen. Det er nå forholdet mellom drift og investering avklares og fordelingen mellom bydelene skjer. Viktige fordelingskriterier er folketall, antallet fattige i bydelen og hvordan det står til med den tekniske og sosiale infrastruktur i bydelen.

Den endelige investeringsplanen er ferdig i desember, mens budsjettet som helhet vedtas i januar og trer i kraft fra 1.mars.

Blir det noen forskjell?

Deltakerbudsjetteringen har ført til at det brukes mer penger på sosiale tiltak i Porto Alegre enn i andre storbyer i Brasil. Den har også gitt en kraftig omfordeling fra rike til fattige bydeler.

Prosessen har også ført til at PT ikke alltid får det som partiet vil. Fra starten i 1989 ville PT prioritere kollektivtrafikken særlig høyt. Resultatet ble i stedet at boligbygging, renovasjon og asfaltering skulle prioriteres.

Men aller viktigst: Deltakerbudsjettering griper direkte inn mot den korrupsjonen som omgir all offentlig virksomhet i Brasil, «et land der ærlighet ikke er vanlig i offentlige og private affærer», i følge Boris Fausto som er professor i statsvitenskap ved universitetet i São Paulo.

Kritikken fra høyresida

Høyrepartiene i Porto Alegre vil ha vekk deltakerbudsjetteringa. De hevder at prosessen fører til at investeringsbudsjettet klattes bort i små-investeringer, at den tar makt fra kommunestyret, og at det er for få som deltar.

At prosessen tar makt fra kommunestyret er opplagt. Men kommunestyrene i Brasil er små, i millionbyen Porto Alegre på 35 personer som velges ved personvalg. PT har bare en tredel av medlemmene i kommunestyret, men vinner det direkte valget om borgermestervervet med stadig større flertall.

At de store prestisjeprosjektene, som Brasil ellers er så prega av, ikke når opp på prioriteringslista, er kanskje greit nok.

Hvem deltar?

Det viser seg at det er bedre oppslutning om møtene i fattige områder enn i middelklasse-områder.

På møtene i første runde er kvinnene i flertall. Så avtar kvinneandelen, men det er fortsatt en tredel kvinner blant de 32 som tar seg av sluttbehandlingen av budsjettet.

Sjøl om det bare er to-tre tusen som deltar på allmøtene i den enkelte bydel, bidrar deltakerbudsjetteringen til at PT oppfattes som befolkningens eget parti.

Ordningen er så populær at flere at de PT-styrte kommunene i delstaten omkring Porto Alegre (Rio Grande do Sul) har også begynt med deltakerbudsjettering.

Den røde hovedstaden

Det er ikke tilfeldig at Porto Alegre to år på rad har vært møtestedet for de globale motkreftene mot turbokapitalismen. I fjorten år har Arbeiderpartiet (PT) styrt Porto Alegre uten støtte i riksmedia og med Brasils regjering som bitter fiende. Til tross for det har partiet vunnet tre valg på rad, siste gang med støtte fra 63 prosent av velgerne.

PT ble stifta i 1980 ved at flere politiske strømninger gikk sammen, fagforeningsfolk, radikale kristne, marxistiske aktivister og liberale mellomlagsfolk.

Borgermesteren i Porto Alegre, Raul Pont, er trotskist og har vært leder for lærerforbundet. Guvernøren for delstaten Rio Grande do Sul, Olivio Dutra, kaller seg kristen marxist og har vært leder for bankansattes forbund. Partilederen Luiz Inácio da Silva, bedre kjent som Lula, er Brasils Martin Tranmæl: Det var Lula som, med bilindustrien rundt São Paulo som hovedbase, sto i spissen for den streikebevegelsen som bidro til at militærdiktaturet brøt sammen i 1984.

Folkelig motmakt

Siden da har PT stått fram som det sterkeste uttrykket for folkelig motmakt i Brasil: Partiet slåss for direkte demokrati og sosial utjamning og mobiliserer til kamp mot den altomfattende korrupsjonen og makta til de tradisjonelle elitene.

Lula er den store utfordreren fra venstre ved presidentvalget i oktober. Han ligger an til å vinne første valgomgang. Da kan det bli avgjørende hvem motkandidaten blir i andre valgomgang.

Men skulle Lula vinne, vil PT fortsatt være i mindretall i Kongressen og ha all tradisjonell makt i Brasil mot seg, de militære, jordeierne, bankene og de store industrilederne. Det blir ikke lett.

---
DEL

Legg igjen et svar