I Medvedevs hender

Russland er i Dmitrij Medvedevs grep. Korrupsjonen, kneblingen av mediene og forverringen av flertallets levestandard kan altså fortsette.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[vladimir,russland] For en uke siden hevdet jeg her i Ny Tid at Medvedev kom til å bli Russlands president, etter å ha fått det antall stemmer som de politiske byråkratene i Kreml hadde planlagt, det vil si 68-72 prosent. Nettopp dette ble resultatet: 70,2 prosent av de velgerne som møtte opp, avga stemme for Medvedev. På direktesendt tv sa formannen for den sentrale valgkommisjonen: «Jeg innrømmer ærlig at dette resultatet bare kunne oppnås med store anstrengelser fra medlemmene i valgkommisjonen over hele landet.»

Det er bra når byråkratene snakker sant.

Like før valget kom en kvinnelig representant for valgkommisjonen til byen min, Vladimir. Hun rådet borgermesteren til å minnes de gode gamle dager i Sovjetunionen, da alle som én deltok i valgene, og da de nærmest var en slags høytid. Hun oppfordret videre til å ta de kaukasiske republikkene som forbilde. Der var oppmøtet ved forrige valg 100 prosent. Jeg tviler ikke på at ordførere i andre byer har fått samme slags oppfordringer, som man kan sammenligne med ordrer.

Ved inngangen til alle valglokalene var det plassert en boks med påskriften «Oppdrag jeg gir presidenten». Eldre mennesker skrev om sin nød på små lapper og puttet dem inn i sprekken på lokket – som jøder ved klagemuren i Jerusalem. Det var både latterlig og trist å være vitne til dette.

Det har blitt fastslått at det gjennomsnittlige oppmøtet for hele landet var på 68 prosent. Jeg fulgte med på hvordan valget ble avviklet i valglokalet som ligger nærmest der jeg bor. Tre timer før lokalet skulle stenge, var bare 36 prosent av stemmesedlene levert ut. Medlemmene av valgkommisjonen kjedet seg nesten i hjel i det tomme valglokalet. I løpet av de neste timene kom sju nye velgere.

På samme tid var oppmøtet på 80 prosent ute på tundraen, i Tsjukotka. Der fikk velgerne gaver i valglokalene. Og av en eller annen grunn kjørte drosjesjåførene velgerne gratis til urnene. Det er nesten umulig å forestille seg det følgende bildet: Tsjuktsjier som drar i drosje fra teltene sine, over den uendelige og snødekte tundraen, for å stemme i byen.

Hvordan det enn var, de fleste av velgerne ga stemmen sin til mannen som Putin hadde foreslått. Jeltsin fødte Putin. Putin fødte Medvedev. Fortsettelse følger. For folket var dette et valg uten valgmuligheter. Det går ikke an å foreta et bevisst valg uten en fri presse.

Medvedevs tre konkurrenter fikk ifølge de offisielle resultatene 17,8 prosent (kommunisten Ziuganov), 9,4 prosent (Zhirinovskij fra det liberal-demokratiske partiet) og 1,3 prosent (Bogdanov fra Russlands demokratiske parti). La dere ikke forføre av «demokratisk» og «liberal» i partinavnene. Tro meg, disse ordene betyr ingenting – like lite som Putins forsikring om at Russland har sitt «suverene demokrati».

Folk har fortalt meg at de stemte på kommunistpartiets leder fordi de lengter etter et minimum av sosial rettferdighet. Ifølge mine venninner som arbeidet i valgkomiteen, var det rundt 60 prosent av velgerne som stemte på Medvedev og 30 prosent på Ziuganov. Selv offisielle kilder forteller at i enkelte regioner fikk ikke Medvedev mer enn 60 prosent av stemmene. Ziuganov selv har allerede erklært at han skal klage på valgresultatene, som han mener er fikset. Men du kan være sikker på at ingen russisk domstol vil ta én eneste stemme fra Medvedev.

Medvedev lover at han ikke skal avvike fra Putins kurs. Det betyr at den aggressive politikken overfor Europa og USA vil fortsette. Det samme gjelder eksporten av råvarer, den utbredte korrupsjonen, den høye dødeligheten, de høye kostnadene for bolig og utdannelse, kneblingen av mediene, partiske domstoler, kriminaliseringen av påtalemyndighet og politi, undertrykkelsen av den politiske opposisjonen, udugeligheten innen helsevesenet, avhengigheten av matvareimport fra Vesten, forverring av flertallets levestandard og økende rikdom hos en håndfull privilegerte.

Oversatt av Irina og Peter N. Waage

Natalia Novozhilova er journalist i avisa Tomiks i Vladimir, Russland. I fjor ble hun tildelt Fritt Ords journalistpris. Hun skriver eksklusivt for Ny Tid.

---
DEL