I verdighetens navn

Hvorfor har verdigheten til den egyptiske kvinnen blitt degradert i tråd med opptrapping av religiøse politiske bevegelser? Kvinnene krever en grunnlov som representerer hele det egyptiske folk.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nawal El-Saadawi, Kairo EgyptSend din reaksjon til debatt@nytid.no

Nawal El-Saadawi (79) er lege, forfatter og feminist. Hun har gjennom 50 år vært en av Egypts ledende intellektuelle. El-Saadawi har sittet fengslet for sine ytringer, både under president Anwar Sadat og under president Hosni Mubarak. Hun har skrevet eksklusivt for Ny tid siden juni 2009.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Kairo, Egypt. En forvirret jente kom til meg etter å ha fått et frieri fra en ung mann fra Salafist-bevegelsen. Hun forteller at mannen betrakter hennes navn og ansikt med skam, men at han kjemper for Egypts verdighet og nekter utenlandsk bistand. Hun spurte meg, skal hun gifte seg med denne mannen fordi han respekterer hjemlandets verdighet, eller avise han fordi han sløser bort hennes verdighet?

Menn står ikke ovenfor en slik usikkerhet, fordi hjemlandets verdighet ikke er uforenlig med menns verdighet i den dominerende religiøse tenkning. Siden en manns navn eller ansikt ikke kan være en skam, da dette er en fornærmelse mot han, så hvorfor ikke være en fornærmelse mot en kvinne også? Hun er et menneske som ham og har all den menneskelige rett.

Hvor er likhet, rettferdighet og verdighet, som det ble oppfordret til under den egyptiske revolusjonen? Verdighet bør ikke variere fra person til person. Verdighet er en rettighet for alle borgere uavhengig av rase, religion eller klasse. Jeg sa til denne jenta, at hvis jeg var henne, ville jeg ikke giftet meg med en mann som betrakter mitt navn og ansikt som skammelig. Dette selv om han var en nasjonal helt.

Kvinners verdighet er uatskillelig fra hjemlandets verdighet. Jenta sa i forvirring: «Jeg vil gifte meg», jeg sa: «Velg en mann som respekterer din verdighet». Hun sa: «Jeg finner han ikke». Jeg sa: «Ikke gift deg bare for å gifte deg». Hun sa at hun er redd for ordet «ugift». Da bad jeg henne slette dette ordet fra ordboka si.

Skjev representasjon

Hvorfor rose en mann som liker å utbasunere om nasjonens verdighet, når han tramper på kvinners verdighet? Menn glemmer kvinners verdighet og deres rettigheter når de kjemper for det politiske formannskapet og valgstemmer. Hvem er den komiteen som skal utvikle en ny grunnlov eller ny sosial kontrakt?

Representerer Grunnlovskomiteen hele det egyptiske folk? Kvinner utgjør halvparten av befolkningen – er halvparten av komiteens medlemmer kvinner? Kan et råd, hvor 99 prosent av deres medlemmer er menn, representere folket?

Dersom flertallet av komiteens medlemmer bestod av stemmer som ikke sidestiller kvinners verdighet med menns verdighet, ville denne Grunnloven være urettferdig og derfor grunnlovsstridig. En grunnlov som er ikke basert på rettferdighet og likeverd mellom alle borgere, uavhengig av kjønn, religion, klasse, fortjener ikke navnet «Grunnlov» og heller ikke «Sosial kontrakt».

Noen sier rettferdighet er én ting, mens konsensus mellom politiske og dominerende religiøse krefter noe annet. Derfor går kvinners rettigheter tapt. Under ordet «kompatibilitet» lekker rasisme og patriarkalsk klasse inn i Grunnloven. De sier at kvinner er av numerisk flertall, men de er en minoritet i form av politisk makt – og makt er kontroll, ikke rettferdighet.

Derfor har ikke Grunnlovskommisjonen representert hele det egyptiske folket. Den har ikke skapt en ny sosial kontrakt eller rettferdig konstitusjon, som holder kvinner og menn likeverdig. Har den egyptiske revolusjonen endret kulturen som er basert på å sløse bort kvinners verdighet?

Islam likestiller hele folket

I en avisartikkel den 13. februar i avisa Al-Ahram, skrev Dr. Mohamed Badie, leder av Det muslimske brorskap, følgende: «Vi forsøker å bygge en moderne demokratisk stat basert på statsborgerskapsprinsipper og frihet og likestilling blant alle borgere, uten diskriminering på grunnlag av rase, hudfarge og religion».

Lederen nevnte ikke diskriminering på grunnlag av kjønn – hvorfor? Var det tilfeldig? Eller tror han at ordet kjønn betyr sex? Eller at likestillingsprinsippet mellom menn og kvinner er fraværende i Det muslimske brorskap-kulturen?

I avisa Al-Ahram skrev Dr. Ali Gomaa, den religiøse leder av republikken, den 12. februar: «Islam befester likeverdig blant alle mennesker, hvor et Koransvers som sier at menn overmanner kvinner, ikke snakker om kjønnene kvinner og menn, men om mannen og hans kone, som ber mennene råde dem og forlate deres senger. Det er ikke mulig for en mann å gjøre dette mot andre enn hans kone».

Denne uttalelsen av den religiøse lederen («muftien»), forteller oss at likestilling i islam gjelder hele folket – både menn og kvinner.

Verdien til den egyptiske konen er faktisk lavere enn den er for et storfe – verdien på en ku vil stige mer i landet mer enn til en kone. Prisen på en tjener kan også overstige kona. En mann kan ha én ku og fire koner, hvor konene jobber hardere enn kua.

Mobbing i media

Disse misforståtte ideologier blir undervist i skolen og lært hjemme, noe som forårsaker at verdigheten til kvinnen blir bortkastet. Mange journalister og forfattere gjør narr av kvinner som en form for underholdning.

I avisa Al-Ahram den 18. februar, under tittelen «Svak etterspørsel for rådets valg», var det lagt fram en karikaturtegning av en skremmende kone med en kropp som en elefant. Hun holdt et redskap av stål i sin høyre hånd og sin smale mann i sin venstre hånd, hvor hun forteller han at «valget er bare hennes».

Dette budskapet sender ut usannheter til folket, fordi en mann faktisk styrer hele familien, inkludert sin kone. Han skiller seg fra henne når han vil for å gifte seg med en andre, tredje og fjerde kone – så hvorfor framstille kvinner som tyranner når menn faktisk er de dominerende?

Men revolusjonen har hevet slagordene: Verdighet, rettferdighet og frihet. Og revolusjonen ville ha disse prinsippene gjeldende også for kvinner – halvparten av samfunnets befolkning. Disse prinsippene skulle bli grunnlaget for den nye grunnloven og alle nye lover, både de offentlige og private – også loven om personlig status. Dette er den eneste måten å skape et bedre samfunn på, inkludert en bedre familie, med mindre elendighet. Et samfunn hvor kvinnens verdighet er uatskillelig fra hjemlandets verdighet. ■

Oversatt fra arabisk av Rasha Masri

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 02.03.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid – klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL