I skyggen av Einstein

Einstein’s Wife – The Real Story of Mileva Einstein-Marić
TRAGISK SKJEBNE / Den urimelige behandlingen av den håpefulle vitenskapskvinnen Mileva Einstein-Marić fortsatte etter hennes død.

Den serbiske fysikeren og matematikeren Mileva Einstein-Mari (1875–1948) var en av få kvinner på sin tid som tok høyere naturvitenskapelig utdanning. Hun ble Albert Einsteins (1879–1955) første kone. Sammen fikk de datteren Lieserl utenfor ekteskap og sønnene Hans Albert og Eduard mens de var gift.

I Einstein’s Wife avsløres den sanne og tragiske historien om Maric, den såkalte Mileva Story, med utgangspunkt i dokumentasjon som brev og karakterutskrifter. Gjennom disse får vi innsyn i hvordan Maric gikk fra å være en begavet student med hele verden for sine føtter til å bli en syk, deprimert og skilt husmor.

Boken er inndelt i tre hoveddeler med underkapitler, bortsett fra den andre delen, som kun består av syv sider. I den første delen skisserer professor emeritus David C. Cassidy livsløpet til Maric, som ble 73 år gammel. I den andre delen setter vitenskapshistorikeren Ruth Lewin Sime henne i sammenheng med samtidige kvinner som også slet med å få en fot innenfor akademia, og i den siste og lengste delen avdekker den britiske matematikk- og fysikkdosenten Allen Esterson «Mileva Story».

Fra student til husmor

Høsten 1896 begynner Maric og Albert Einstein å studere ved Zürich polytekniske institutt i Sveits. Marić blir den femte i rekken av kvinner som får opptak ved et naturvitenskapelig fakultet. Hun er smertelig klar over at kjønnsdiskrimineringen innen akademia er sterk og at få kvinner klarer å fullføre studieløpet, men innledningsvis lar hun seg ikke påvirke av dette.

I løpet av studietiden utvikler samarbeidet mellom Maric og Einstein seg raskt, både profesjonelt og privat. Allerede i 1897 forlater hun Zürich for å studere et semester ved universitetet i Heidelberg i Tyskland, av ukjente grunner. Det spekuleres på om hun drar for ikke å bli distrahert av sine følelser for Einstein. I så tilfelle fungerer avstanden mot sin vilje. Den berømte brevvekslingen starter da, og det platoniske forholdet blir enda sterkere enn før.

Da Einstein etter hvert forteller sin mor at han ønsker å gifte seg med Maric, svarer hun: «Du ødelegger framtiden din og mulighetene dine. Hun er en bok, akkurat som deg, men du trenger en kone. Innen du er tretti år, vil hun være en gammel heks.» Einstein trosser morens råd om å forlate Maric, og ironisk nok blir det han som ødelegger hennes framtid.

Maric blir den femte i rekken av kvinner som får opptak ved et naturvitenskapelig fakultet.

Maric’ karriereplaner får seg et solid skudd for baugen med dårlige karakterer på avgangseksamen i 1900. Hun forsøker igjen i 1901 mens hun er tre måneder på vei med datteren, men lykkes ikke.

Einstein består derimot avgangseksamen på første forsøk og går rett ut i arbeid, milevis unna Maric. I 1902 føder hun Lieserl, hvis skjebne er usikker: Lieserl dør – eller adopteres bort fire måneder etter fødselen fordi foreldrene ikke er lovmessig gift.

Einstein, Albert (1879-1955), Einstein-Maric, Mileva (1875-1948)
Einstein, Albert (1879-1955), Einstein-Maric, Mileva (1875-1948)

I 1903 gifter Maric seg med Einstein og går opp i den tradisjonelle husmorrollen. Året etter føder hun Hans Albert, og i 1910 kommer Eduard til verden.

Gjennom en rekke brev beskriver hun sin ulykkelige tilværelse til venninnen Helene Kaufler Savic: «Min kjære er igjen langt borte fra meg, og det er så vanskelig, så vanskelig for meg. Det gjør livet mitt bittert.»

Kvinnefiendtlige holdninger

Einstein forsto verken Marić’ sorg over den strandede karrieren og tapet av Lieserl eller at han, med sitt eget fravær, gjorde henne enda mer bitter og frustrert. Han var kun opptatt av sin egen karriere, som skjøt fart i 1905 med artiklene om atom-, kvante- og relativitetsteorien i fysikktidsskriftet Annalen der Physik.

Datidens kvinnefiendtlige holdninger innenfor akademia var kanskje én av grunnene til at Maric lot seg avspore av kjærligheten, morsrollen og ekteskapet. Den gangen var det urealistisk å forestille seg at en kvinne både kunne ha en karriere og være mor.

Da Marie Curie (1867–1934) og ektemannen Pierre Curie vant nobelprisen i fysikk i 1903, Marie som første kvinnelige prisvinner, var det mange som mente at hun var hans assistent eller muse. Selv om hun nok en gang vant nobelprisen – da i kjemi – i 1911, etter ektefellens død og denne gangen alene, ble hun svartmalt i pressen på grunn av en affære med en gift kollega istedenfor å berømmes for å ha hentet hjem sin andre nobelpris.

Maric’ historie er relevant i vår tid, for sett i en internasjonal vitenskapelig sammenheng er kvinner fortsatt underrepresentert og møter en rekke hindringer. Senest i fjor søkte fysiker og forfatter , briella Greison# om at Maric posthumt skulle tildeles en grad ved Zürich polytekniske institutt. Etter fire måneder med diskusjoner nektet institusjonen å tildele Maric graden; til tross for bevisene som bekrefter at hun var Einsteins samarbeidspartner.

72 år etter sin død blir Mileva Einstein-Maric fortsatt urettferdig behandlet ved å nektes en plass i vitenskapshistorien.

Abonnement kr 195 kvartal