Bestill høstutgaven her

I hvilken grad må man allerede på forhånd vite hva man leter etter?

The Media Manifesto
MEDIER: Profilering, informasjonskontroll, atferds-regulerende nudges og salg av personopplysninger skulle vise seg å bli realiteten, fremfor realisering av internett som et publisistisk indienett.

Umiddelbart gir det litt motstand at denne utgivelsen tituleres som et manifest. Sjangeren kan gi assosiasjoner til noe lett totalitært, en form for bombastisk programerklæring som ikke synes helt passende for et innlegg i en opplysende diskurs.

Forfatterne er tilknyttet Department of Media, Communication and Cultural Studies ved Goldsmiths, University of London, og er engasjert i The Media Reform Coalition (MRC). De begrunner sjangervalget med et ønske om å analysere problemene i medielandskapet og foreslå strategier for å rette opp i skjevheter, feil og mangler vi vet finnes der. «Vi trenger narrativer som artikulerer vårt raseri mot urett, og som samtidig vekker optimisme og tro på at sosiale endringer er mulig», skriver forfatterne.

Dette lykkes de med. Det gis gode beskrivelser og analyser av status i medier og tech, og det gjennomgående vokabularet av «håp» og «rettferdighet» gir assosiasjoner til Obamas valgkampanje Change. Selv om man skulle tro at all erfaring og alle tilstandsbeskrivelser tilsier noe annet, sitter man igjen med en følelse av at det er mulig å bevege verden i en mer egalitær og rettferdig retning.

Forfatterne påpeker faren for at massivt nettengasjement kan skape en illusjon av at bevegelsene har større effekt og påvirkningskraft enn de faktisk har.

Dystert bilde

Et hovedpremiss i manifestet er at mediene er inkorporert i makten de er ment å utfordre, og dermed bidrar til opprettholdelse . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

Flere bøker