Vår journalist Øystein Windstad var en hårsbredd fra å bli drept ved Tsjetsjenia.
Ny Tids gravejournalist Øystein Windstad ble angrepet og skadet ved grensen til Tsjetsjenia denne uken, sammen med ni andre journalister og menneskerettighetsforkjempere. Antakelig var det Ramzan Kadyrov, den tsjetsjenske bøllen av en president, som sto bak. Reisefølgets minibuss, som var på vei tilbake til Grosnyj, hadde blitt forfulgt et døgn av en bil med tsjetsjenske skilter, før angrepet fant sted 200 meter fra landets grense. Var Øystein kjent for myndighetene? Merkelig nok avlyste plutselig flere å snakke med dem. Var det fordi han her i avisen har skrevet om de tsjetsjenske asylsøkerne som etter utsendelsen fra Norge ble torturert og drept for sin motstand mot Kadyrovs regime?
Nettopp tortur var temaet for turen der Øystein fulgte med Committee Against Torture (CAT). Organisasjonen har de siste årene dokumentert alvorlige menneskerettighetsbrudd i Tsjetsjenia og Nord-Kaukasus. CAT hjelper mennesker som har blitt torturert, både juridisk og medisinsk. For tiden har de 75 saker til behandling hos Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (se www.pytkam.net).
Vår gravejournalist kjempet for livet mot de brutale voldsmennene, som slo løs på alle passasjerene med stokker og spisse gjenstander. Han forsvarte seg alt han kunne, der bak i minibussen, som den siste som ble forsøkt dratt ut av bilen. I et uoppmerksomt øyeblikk kastet han seg ut av et knust vindu, for sekunder senere å kjenne drønnet fra eksplosjonen som umiddelbart overtente minibussen. Øystein kom ikke hjem forkullet i en kiste, men slapp unna mørbanket med noen utslåtte tenner, tre blodige kutt og gipset fot. Til alt hell i live.
Da jeg som hans redaktør raskt etter hendelsen fikk kontakt med ham via den lokale legens telefon (angriperne ødela hans mobil og øvrige utstyr), hadde han det virkelig ikke godt. Han hadde vært sikker på at han skulle dø, og var tydelig preget av situasjonen. Neste morgen ba han oss om å få ham evakuert fra sykehuset i Ingusjetia – han fryktet at noen ville komme til å kidnappe eller arrestere ham med falsk anklage (se også Windstads tekst på forsiden). Han ville bare én ting – hjem. Øystein fikk væpnede vakter utenfor sykehusrommet, før arrangøren CAT hentet ham ut med væpnet eskorte. Både forsikringsselskap og Norges ambassade var klare til å agere om noe skulle gå galt.
I Groznyj hadde Øystein oppholdt seg på et bevoktet femstjernershotell eid av president Kadyrov. Han og de andre i gruppen trodde de var trygge der. Men i Kadyrovs Tsjetsjenia står de paramilitære styrkene bak 75 prosent av alle overgrep – noe de aldri blir straffet for. Det er ikke få av den 39 år gamle presidentens motstandere som har måttet bøte med livet, ikke bare i Tsjetsjenia, men også i byer som Istanbul og Wien. Det finnes en video der en tsjetsjener forteller om å bli utsatt for tortur og deretter kommandert til å drepe den tsjetsjenske eksillederen Akhmed Zakajev i Norge.
Kadyrovs menn kan gjøre hva de vil – de har straffefrihet. Da de hadde drept den Putin-kritiske russiske politikeren Boris Nemtsov ble de faktisk overrasket over å bli arrestert. For Putin har lenge holdt sin beskyttende hånd over despoten i sør – men jo mer som avdekkes av uhyrligheter fra Kadyrovs helvete, desto mer taper Putin anseelse. Det er nettopp derfor det er så viktig med dokumentasjon fra journalister og modige organisasjoner som CAT.
Nå har Putin bedt sin innenriksminister om å undersøke angrepet der vår medarbeider ble skadet. Men vil det føre frem? Og hvem tror vel at Kadyrov trekker seg som leder om Putin skulle ønske det – som tsjetsjeneren sa da han ble kritisert? Vi vet jo at slike «sterke» ledere gjerne liker hverandre.
Kadyrov beordrer umiddelbare henrettelser og likvideringer. Hans menn kidnapper, voldtar, torturer og dreper (se den lange listen på Wikipedia). Landet er også gjennomkorrupt, og ledelsen vet å forsyne seg av statens penger. Slik kan Kadyrov kjøre rundt i en av sine mange dyre sportsbiler med kjendiser (Jean-Claude van Damme!) ved sin side, gjerne på vei til en av sine mange bryteklubber.
Hjemme har Kadyrov ni barn, hvorav seks døtre. Mannen som støtter opp om polygami og er en «pikenes Jens», tar for seg når det passer, gjerne ved bruk av vold. Han anser kvinnen for mannens eiendom, og mener at æresdrap er helt ok.
En av flere drepte journalister med Tsjetsjenia som spesialområde, var Anna Politkovskaja. For ti år siden ble hun myrdet – på Putins fødselsdag. På norgesbesøk noe tidligere, under et intervju, spurte jeg henne rett ut hvordan hun som tobarnsmor våget å utsette seg for den overhengende faren å bli drept av Kadyrov og bøllene hun kritiserte. Hun stirret på meg en stund før hun svarte: «Men jeg kan bare ikke annet. Dette er så alvorlig.»
Hittil i år er 11 journalister blitt drept som følge av jobben de gjør. I fjor endte antallet på 64. 151 sitter per i dag fengslet i konfliktfulle områder – fordi de ville vise folk hva som faktisk skjer. Øystein kunne vært en av disse. For i Tsjetsjenia er det nok av fengsler og bur der folk sperres inne. I hagen til Kadyrov i landsbyen Tsenteroj rett sør for Groznyj, har han innesperret kidnappede familiemedlemmer av flere av hans «soldater». På grunn av disse bunkerne der slektninger holdes fanget, kan Kadyrov fremtvinge sine håndlangeres «lojalitet».
CAT og en rekke andre organisasjoner avslører de kriminelle som opprettholder slike helveter på jord. Idealistene er modige, reflekterte mennesker med en god porsjon demokratisk overskudd til tross for forholdene de opererer under. Mennesker med en vilje der man bare ikke kan annet. All ære til det arbeidet. Og velkommen hjem, Øystein!
