Leder: I helvetes forgård

Vår journalist Øystein Windstad var en hårsbredd fra å bli drept ved Tsjetsjenia.

Ansvarlig redaktør i Ny Tid.

Vår journalist Øystein Windstad var en hårsbredd fra å bli drept ved Tsjetsjenia.

Ny Tids gravejournalist Øystein Windstad ble angrepet og skadet ved grensen til Tsjetsjenia denne uken, sammen med ni andre journalister og menneskerettighetsforkjempere. Antakelig var det Ramzan Kadyrov, den tsjetsjenske bøllen av en president, som sto bak. Reisefølgets minibuss, som var på vei tilbake til Grosnyj, hadde blitt forfulgt et døgn av en bil med tsjetsjenske skilter, før angrepet fant sted 200 meter fra landets grense. Var Øystein kjent for myndighetene? Merkelig nok avlyste plutselig flere å snakke med dem. Var det fordi han her i avisen har skrevet om de tsjetsjenske asylsøkerne som etter utsendelsen fra Norge ble torturert og drept for sin motstand mot Kadyrovs regime?
Nettopp tortur var temaet for turen der Øystein fulgte med Committee Against Torture (CAT). Organisasjonen har de siste årene dokumentert alvorlige menneskerettighetsbrudd i Tsjetsjenia og Nord-Kaukasus. CAT hjelper mennesker som har blitt torturert, både juridisk og medisinsk. For tiden har de 75 saker til behandling hos Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (se www.pytkam.net).
Vår gravejournalist kjempet for livet mot de brutale voldsmennene, som slo løs på alle passasjerene med stokker og spisse gjenstander. Han forsvarte seg alt han kunne, der bak i minibussen, som den siste som ble forsøkt dratt ut av bilen. I et uoppmerksomt øyeblikk kastet han seg ut av et knust vindu, for sekunder senere å kjenne drønnet fra eksplosjonen som umiddelbart overtente minibussen. Øystein kom ikke hjem forkullet i en kiste, men slapp unna mørbanket med noen utslåtte tenner, tre blodige kutt og gipset fot. Til alt hell i live.
Øystein WindstadDa jeg som hans redaktør raskt etter hendelsen fikk kontakt med ham via den lokale legens telefon (angriperne ødela hans mobil og øvrige utstyr), hadde han det virkelig ikke godt. Han hadde vært sikker på at han skulle dø, og var tydelig preget av situasjonen. Neste morgen ba han oss om å få ham evakuert fra sykehuset i Ingusjetia – han fryktet at noen ville komme til å kidnappe eller arrestere ham med falsk anklage (se også Windstads tekst på forsiden). Han ville bare én ting – hjem. Øystein fikk væpnede vakter utenfor sykehusrommet, før arrangøren CAT hentet ham ut med væpnet eskorte. Både forsikringsselskap og Norges ambassade var klare til å agere om noe skulle gå galt.
I Groznyj hadde Øystein oppholdt seg på et bevoktet femstjernershotell eid av president Kadyrov. Han og de andre i gruppen trodde de var trygge der. Men i Kadyrovs Tsjetsjenia står de paramilitære styrkene bak 75 prosent av alle overgrep – noe de aldri blir straffet for. Det er ikke få av den 39 år gamle presidentens motstandere som har måttet bøte med livet, ikke bare i Tsjetsjenia, men også i byer som Istanbul og Wien. Det finnes en video der en tsjetsjener forteller om å bli utsatt for tortur og deretter kommandert til å drepe den tsjetsjenske eksillederen Akhmed Zakajev i Norge.
Kadyrovs menn kan gjøre hva de vil – de har straffefrihet. Da de hadde drept den Putin-kritiske russiske politikeren Boris Nemtsov ble de faktisk overrasket over å bli arrestert. For Putin har lenge holdt sin beskyttende hånd over despoten i sør – men jo mer som avdekkes av uhyrligheter fra Kadyrovs helvete, desto mer taper Putin anseelse. Det er nettopp derfor det er så viktig med dokumentasjon fra journalister og modige organisasjoner som CAT.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

1 kommentar

  1. Det er helt uforsvarlig å returnere forfulgte tsjetsjenere.
    Dramatiske hendelser må gjerne til for at vi skal våkne opp.

    Vi har sett bildene av den skambankede journalisten Øystein Windstad. Hvorfor var det så viktig for ham å reise i det farlige Kaukasus, til den russiske delstaten Tsjetsjenia? Svaret er ubehagelig for norske myndigheter: Om han ikke hadde blitt overfalt, ville Windstad ha gransket skjebnen til to asylsøkende tsjetsjenere, som ble sendt ut av Norge i 2011. Umar Bilemkhanov og Apti Nazjujev het de. Ingen av dem lever i dag. Før jul ble to nye menn returnert, der fetteren til Nazjujev. Galskapen med å sende tsjetsjenere tilbake til helvete, må stoppe!

    Umar Bilemkhanov fikk avslag da han søkte asyl i Norge. Etter å ha blitt returnert, ble han umiddelbart «hilst velkommen» av russisk etterretning (FSB) på flyplassen i Moskva. Han ble, i følge Ny Tid som Windstad skriver for, raskt tvangssendt til Tsjetsjenia. Bilemkhanov ble funnet død i 2013. Han døde helt tilfeldig i en trafikkulykke, skal vi tro tsjetsjenske myndigheter. Utlendingsnemnda (Une) med Abid Q. Raja som leder mente at de kunne sende den andre mannen, Apti Nazjuev, til Tsjetsjenia.

    Apti Nazjuev ble funnet liggende på bredden av en elv med knust skalle, uttrekte tenner, knuste kneskåler og flere knivstikk. Dette også i 2013. Obduksjonsrapporten som forteller dette konkluderer med at han døde av torturen han ble utsatt for. Etterforsket tjetsjensk politi saken? Nei. Den russiske menneskerettighetsgruppen Memorial og Den norske Helsingforskomitéen (NHC) mener begge ble likvidert av politiske grunner. Før jul skrev Ny Tid om søskenbarnet til Apti Nazjuev, Iznaor Dibirov som satt på Trandum. Han har skader i begge skuldrene, etter å ha blitt torturt ved å bli hengt opp ned. Han sliter også med vekttap og søvnmangel.

    – Det er dette jeg er mest redd for, dersom de sender meg ut – at de ikke skal drepe meg med én gang, at de skal torturere meg. Det er helt vanlig i Tsjetsjenia,» sa Dibirov til Ny Tid. Så ble han returnert. Dibirov ble møtt av russisk etteretning som beordret han tilbake til Tsjetsjenia. Putins Russland har ingen nåde med mulige opponenter av hverken Putin eller Kadyrov. Dibirov kom seg av toget og rømte, forteller Journalist Windstad til undertegnede. Dibirov lever i stor frykt for å bli drept og torturert, i et annet, hemmelig land.

    Norske myndigheter bryr seg ikke om at tsjetsjenere blir mishandlet og myrdet. Saken får lite oppmerskomhet i media. Det siste får vi håpe at Windstad klarer å snu.

    Une har blitt kritisert fra flere hold for å avslå asylsøknadene til de to tsjetsjenerne, deriblant NHC og NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt.) Nemnda fasholder at de vurderte riktig da de sendte de to tsjetsjenske mennene ut av Norge. Kommunikasjonsjef Bjørn Lyster i Une forsvarte deres avgjørelse med debattinnlegget «Påstander gjøres til fakta», rett før julen 2015. At mannen som skulle få intern beskyttelse i Russland likevel havnet i Tsjetsjenia forklarer nemnda slik: «Den samme kilden som hevder dette (at Bilemkhanov ble pågrepet og utlevert av russisk etteretning journ. anm.), -en russisk menneskerettsforkjemper-, skrev i en rapport i 2014 at han måtte returnere til Tsjetsjenia fordi han ikke hadde penger.» Une forsvarer seg også med at mannen ble drept ett og et halvt år etter han kom tilbake tilden russiske delstaten: «Siden Une ikke har sett noe som slår fast hvem som drepte ham og hvorfor, vet vi selvsagt heller ikke om det (drapet journ. anm.) kan ha sammenheng med etterfølgendehendelser (…).»

    Skal vi takke Une for å realitetsorientere oss som ikke kan utsendingsfaget? Nei. I beste fall sitter Une og spikker flis. I verste fall avfeier de livsviktig informasjon som løse påstander. Den russiske menneskerettsgruppen Memorial hevder de var vitne til arrestasjonen av Bilemkhanov på flyplassen i Moskva. I Sverige har pipa hatt en annen lyd enn her i Norge: Sveriges UDI, Migrationsverket, avslo asylsøknaden til en tsjetsjensk småbarnsfar. Han ble drept i Tsjetsjenia i 2015. Migrationsverket svarte med å anmelde seg selv, fordi de ønsket å bli gransket!

    Artikkel 33 i flyktningkonvensjonen sier at stater ikke kan returnere flyktninger til områder hvor de risikerer forfølgelse. Putin-lojale Ramzan Kadyrov regjerer med hard hånd i Tsjetsjenia. At han samarbeider med Putin er hele grunnlaget for hans makt. I Russland fungerer det slik at sentralmakten i Kreml (Putin) peker ut statsministerkanditater i delstatene, som innbyggerne da «velger». Windstads redaktør i avisa Ny Tid, Truls Lie tror at angrepet på Windstad og resten av følget var et Kadyrov-angrep. Å gjøre en tsjetsjener til internflyktning i Russland er like ille som å sende mennesket rett til Tsjetsjenia. At Russland er stort har liten betydning. Om man setter en hare inn i buret til en flokk med tigere, hjelper det lite at buret er romslig.

    Det kommer rekordmange flyktninger til Norge, blant annet som følge av borgerkrigen i Syria. Landets kapasitet til å ta i mot flyktninger og hjelpe dem til å integrere seg er presset. Vi må passe oss for å bli overdrevent utsendingskåte. Så lenge Kadyrov og Putin fortsetter med sitt lojale samarbeid, er hele Russland farlig for tsjetsjenere som er forfulgt for sine politiske synspunkt. 123 personer med russisk statsborgerskap søkte asyl i Norge i 2015, hvor mange av disse som er tsjetsjenere sier ikke den åpne statistikken noe om. Tallet på syrere var 10 536. Tsjetsjenere er altså ikke noen stor belastning for Norge. Og selv om de hadde vært det så skal Norge åpne døra for mennesker som er på flukt fra forfølgelse.

    Hadde de maskerte mennene i Ingusjetia ønsket å drepe gruppen med journalister og menneskrettighetsforkjempere, hadde de gjort det. Målet var først og fremst å sende et signal: «våg dere aldri tilbake». Kall det gjerne terror. Forhåpentligvis oppnår bøllene det motsatte av mindre oppmerksomhet. Mange av oss visste knapt at Ingusjetia eksisterte før angrepet. Nå er vi nysgjerrige på Winstads historie om de drepte tsjetsjenerne. De lovløse forholdene i Kaukasusregionen får vi ikke gjort så mye med. Det vi derimot må gjøre, er å holde skarpt øye med norsk asylpraksis. Vi kan ikke returnere mennesker som flykter fra Kadyrovs Tsjetsjenia.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.