I grenselandet mellom fiksjon og sannhet

Etgar Keret: Based on a True Story er like lekende som mannen den skildrer. 
Bianca-Olivia Nita
Nita er freelance journalist og kritiker for Ny Tid.
Email: olivianita@outlook.com
Publisert: 01.08.2018

Etgar Keret: Based on a True Story

Stephane Kaas

Nederland

Dokumentaren om Etgar Keret har en uvanlig tilnærming til en uvanlig forfatter. Med en blanding av intervjuer, fiksjonsscener og animasjon, er Etgar Keret: Based on a True Story ingen typisk biografisk film. Isteden er den et svært underholdende portrett som viser Kerets livfulle personlighet, og som skildrer prosessene i hans indre når fortellinger blir til.

Felles fascinasjon

Regissør Stephen Kaas og manusforfatter Rutger Lemm har kjent hverandre siden skoledagene, og begge er oppvokst med Kerets fortellinger. Da de femten år senere bestemte de seg for å lage denne dokumentaren om ham, vitner resultatet om både deres begeistring og kjærlighet til Kerets arbeider. Den israelske forfatteren fremstår som en fabelaktig historieforteller med en personlighet større enn livet. Fortellingene hans er surrealistiske, og med overraskende vendinger og uventet slutt får de deg til å undre og reflektere. De later til å beskrive noe utenomjordisk – likevel handler de om livet slik vi kjenner det.

Parallelle verdener

Filmen er en kontinuerlig samtale med Keret og mennesker som er viktige i livet hans. Den gir et glimt inn i hans uvanlige karakter, hans fortid, livet hans i Tel Aviv og hans enestående evne til å se det ekstraordinære og det surrealistiske i de mest alminnelige øyeblikk. 

De halvsanne fortellingene hans gir deg følelsen av at alt er magisk og mulig.

Keret begynte å skrive i en vanskelig tid i livet. Mens han tjenestegjorde i militæret, skjøt en venn av ham seg på kontoret hvor de begge tjenestegjorde som del av militærtjenesten. Denne tragedien forandret noe i Keret, og kort tid etter den tragiske hendelsen skrev han sin første novelle. 

Historien fikk tittelen «Pipelines» – og er en beretning om en mann som arbeider i en rørledningsfabrikk. Der begynner han en dag å leke med klinkekuler, og sender dem nedover i rørene for å se dem rulle ut i den andre enden. Så tar han til å eksperimentere og bygger enda mer sofistikerte rør – inntil han en dag oppdager at klinkekulene forsvinner på mystisk vis i et av rørene. Da beslutter han å bygge et likedant, men større rør, beregnet på ham selv – slik at også han kan forsvinne. Da han omsider kommer ut i den andre enden, befinner han seg i en parallell verden.

En medfødt forteller

Keret har evnen til å fremstille parallelle verdener i alle sine historier og anekdoter. Og det virker som han aldri går tom for historier. Han er dessuten svært overbevisende, og vi får inntrykk av at han lever de historiene han forteller. Dette er for ham en måte å være til stede i livet på, og som gir livet hans mening. Keret er en medfødt historieforteller, og virkeligheten hans fremstår som noe flytende. Presise redegjørelser av hendelser blir isteden fremført som fabelaktige tolkninger og beretninger som griper tak i tilhørerne. Er Keret en løgnhals? Det er ett av spørsmålene som dukker opp i filmen. Vennene hans går varmhjertet med på at han er nettopp det. Men det Keret egentlig gjør, er å tøye grensen mellom virkelighet og fiksjon. Han ser det magiske og det ekstraordinære i dagliglivet – for til slutt å finne en mening med livet og ta det litt mindre alvorlig.

Den israelske forfatteren fremstår som en fabelaktig historieforteller med en personlighet større enn livet.

Om Keret lykkes i å lure deg – vel, da vil du være glad for å ha blitt ført bak lyset. Verdenen hans er i bunn og grunn som en lek – det handler om nysgjerrighet og utforskning. Keret, som nå er i 50-årene, fant en måte å forbli en liten gutt på i en urolig verden og fortsette livet med de ustanselige spenningene i Israel. Kunne vi ikke alle ønske å lære denne hemmeligheten? Når vi får innblikk i hans indre verden og refleksjoner over hva det betyr å være menneske og leve livet til fulle, kommer også Kerets følsomhet tydelig frem i filmen. 

Inspirerer og fascinerer

Hvor mye er virkelighet, og hvor mye er fiksjon i Kerets fortellinger? Dette forblir et åpent spørsmål. Likevel fremstår dette som mindre viktig. Hvis valget står mellom sannheten, eller det å tro på historiene hans, er valget lett; de halvsanne fortellingene hans gir deg følelsen av at alt er magisk og mulig. Vi trenger vel alle å tro at livet er mer enn rå realisme. Dette gjør portrettet av Etgar Keret til en oppløftende opplevelse. Det er en film som etterlater deg inspirert og med et ønske om mer. Om du aldri tidligere har lest fortellingene hans, vil du garantert løpe til bokhandelen så fort filmen er over. 

Kommentarer