I fritt fall

Prisen på klimakvoter er rekordlav. Det er billigere å forurense enn på lenge.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Krise. En klimakvote, en såkalt CER som gir rett til å slippe ut 1 tonn CO2, ble omsatt for rekordlave 7,4 euro, 58 norske kroner, i forrige uke.

Årsaken til prisfallet er den økonomiske krisa i Europa. Det produseres mindre og forurenses mindre, og resultatet er et overskudd av klimakvoter i markedet.

Dette kan få uønskede konsekvenser i ei tid der nye tiltak for å få ned CO2-utslippene er en av de største utfordringene for verdens industriland.

– Effekten av vedvarende lave priser er at insentivet for de kvotepliktige selskaper til å iverksette utslippsreduserende tiltak, blir svekket. Dette forklarer senioringeniør George Nicholas Nelson i avdeling for klima og industri i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), til Ny Tid.

Marked i kollaps?

-Men da må vi ha lave priser over lang tid, understreker han. Det beste hadde isolert sett vært at prisen på karbon holder seg så høy som mulig, slik at insentivet til å redusere egne utslipp stiger. Samtidig må vi regne med at det svinger, og selskapene vil hele tiden gjøre en avveining av hva som er billigst, sier Nelson.

CER-markedet omsatte for 101 milliarder kroner i fjor, mot 145 milliarder i toppåret 2008, og analytikere sier til Reuters at karbonmarkedet står i fare for å kollapse dersom nedgangstidene i Europa blir langvarige. Klif følger svingningene i markedet, men Nelson vil likevel ikke gå så langt.

Kvotesystemet til EU og reglene for det, er satt og nedfelt i direktiver med gyldighet fram til 2020. Klif regulerer ikke markedet, men håndhever regelverket som de kvotepliktige selskapene må forholde seg til.

Dette er regler knyttet til registrering og rapportering av utslipp, forklarer han.

Kvote-underskudd

I Norge utsteder staten 15 millioner klimakvoter i året. De forventede utslippene fra de kvotepliktige bedrifter innen blant annet offshore-virksomhet og treforedlingsindustri i Norge ligger på 19,5 millioner tonn CO2 årlig.

Det gir et underskudd på 4,5 millioner klimakvoter, som bedriftene må dekke ved å redusere sine egne utslipp eller kjøpe klimakvoter fra andre som har redusert sine utslipp. Norge er også tilsluttet EUs kvotemarked, og norske bedrifter kan kjøpe klimakvoter i EU-land.

Klif har også en frivillig ordning for kvotekjøp der hvem som helst kan kjøpe kvoter, og siden 2. oktober 2008 er det solgt 23.974 kvoter gjennom ordninga.

Disse blir tatt ut av systemet og slettet, og utslippsretten for kvotene opphører, slik at den totale kvotemengden i omløp blir mindre. Prisen Klif tilbyr, vil reflektere kvoteprisen i markedet, men disse kvotene kan ikke videreselges, og derfor er det heller ikke mulig å bruke Klif-kvoter til å spekulere og selge når prisen stiger.

George Nicholas Nelson ser likevel ikke bort ifra at de rekordlave prisene på klimakvoter kan få større konsekvenser for frivillig kvotekjøp i det internasjonale karbonmarkedet. Dermed burde veien ligge åpen for dem som fortsatt har penger igjen etter ferien.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 26.08.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL