Journalistikk i faresonen

I likhet med mange andre journalister, ble krigskorrespodenten Marie Colvin drept i Syria mens hun forsøkte å rapportere hjem om grusomhetene. Ny Tid har snakket med fotografen som var med på det som skulle bli hennes siste oppdrag.

Avatar
Internasjonal frilansskribent for Ny Tid
Email: emmabakkevik@gmail.com
Publisert: 03.12.2018

I 2012 besluttet den amerikanske krigskorrespondenten Marie Colvin å snike seg inn i Syria, etter at hennes visumsøknad for å dekke konflikten i landet var blitt avvist. Sammen med sin faste fotograf Paul Conroy dro hun til Homs for å rapportere om den syriske hærens beleiring av byen, i det som skulle bli hennes siste oppdrag. Dokumentaren Under the Wire er basert på Conroys bok ved samme navn, og gjengir ved hjelp av arkivopptak og intervjuer de dramatiske dagene før og etter bombeangrepet som tok livet av den amerikanske korrespondenten.

Ingen revolusjon

Under Dokufest i Kosovo tar Colvins fotografkollega seg tid til å snakke med Ny Tid. Paul Conroy er ivrig etter å fortelle, ikke minst for å hedre Marie Colvins minne. Fotografen, som selv er tidligere soldat, berømmer den avdøde korrespondenten for hennes mot. Sammen rapporterte de to fra steder ingen andre våget å dra til. «Da vi dekket stormingen av Tripoli, sov vi under et tre for ikke å gå glipp av noe. Etter ni dager trakk vi oss tilbake til hotellet og ble møtt av et stivpyntet internasjonalt pressekorps. Selv var vi så skitne at vi hadde problemer med å få et rom,» forteller han.

https://www.youtube.com/watch?v=eysbjp3867U

Som noen av de første internasjonale journalistene i det krigsherjede Homs, så Conroy og Colvin med egne øyne hva som skjedde i Syria-krigens startfase. Og Conroy har ingen illusjoner om regimets hensikter: «Det var ingen revolusjon eller noe opprør, men vanlige folk som tok til gatene i protest etter at fem barn var blitt henrettet på grunn av en graffiti. Folk snakker om the good guys og the bad guys, hvilket bare er tull. Assad drepte sin egen befolkning, hverken mer eller mindre,»

Conroy husker møtet med en soldat som sto i fremste rekke da hæren åpnet ild mot demonstrantene. «Han var fremdeles i militærtjeneste – ingen av disse var profesjonelle. Soldatene fikk ordre om å skyte på demonstrantene, og de som med vilje siktet for høyt for å unngå å treffe sivile, ble selv skutt av det hemmelige politiet som gjemte seg i bygninger bak dem,» forteller han.

Journalister angrepsmål


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer