I entreen til Jugoslavias fortid

Hotel Jugoslavija fremstår som et speilbilde av Jugoslavias storhet og fall – symbolisert ved det en gang flotte og luksuriøse hotellet i hovedstaden til landet som sluttet å eksistere.

det tidligere Jugoslavia
Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.

Hotel Jugoslavija

Nicolas Wagnières

Sveits

I likhet med andre nasjoner som en gang var under kommunistisk styre, er republikkene i det tidligere Jugoslavia fylt med ikoniske bygninger og sosialistiske monumenter. Disse feires nå av Vesten som bleknende relikvier fra en verden utenfor kapitalismen.

Hotel Jugoslavija (2017) er regissøren Nicolas Wagnières’ debutfilm som ble vist under den internasjonale filmfestivalen i Berlin i februar. Wagnières betrakter dette flaggskipet av en bygning som et prisme til å reflektere over fortiden, og til å sørge over tapet av forestillingene som har mistet sin legitimitet.

Et Jugoslavisk minnesmerke

Hotel Jugoslavija – som ligger ved bredden av Donau i Beograd – åpnet sine dører i 1969 og var i årene som fulgte et av de største og mest luksuriøse hotellene i det tidligere Jugoslavia. Utgangspunktet for Wagnières’ film er at hotellets forfall speiler forfallet til Jugoslavia i sin helhet, da landet ble brutt i biter av fremvoksende nasjonalisme.

Opptakene finner sted i 2005, og hotellet – som regissøren oppdaget som voksen da han på ny knyttet kontakt med Beograd – skal til å stenges på grunn av oppussing. Wagnières vender stadig tilbake, «nærmest religiøst», og «filmer for å erindre og vinne tilbake» – som han sier.

Den notorisk kriminelle Zeljko Raznatovic – bedre kjent som «Arkan» – drev et kasino på stedet.

De falmende bokstavene i hotellnavnet som pryder den svære fasaden, vitner om hotellets tidligere storhet, som har bleknet langsomt etter oppløsningen av Jugoslavia. Kanskje er hotellet i dag kjent for enkelte utlendinger som en kuriositet og et minnesmerke fra den brutalistiske arkitekturen som ble bestilt etter ordre fra Tito, og som karakteriserte arkitekturen i denne tidsepoken. Hotellet fremstår nå isteden som tatt rett ut fra en science-fiction-film.

Wagnières skildrer sanseinntrykk fra fortiden sin nesten som en form for påkallelse – fra å fange blekksprut i Adriaterhavet til lukten av fyringsolje på gatene i Beograd og Titos gravferd på fransk TV. Mens han gjør det, panorerer kameraet sakte nedover det panelkledte inngangspartiet til Hotel Jugoslavija, og tar oss med gjennom foajeen med prismelysekroner på rekke og rad. Den hvite spiraltrappen, teppebelagt i  blått, som hører til dette imponerende eksemplet på modernistisk arkitektur, vitner om hotellets tidligere glans –
selv om den forlatte inngangen antyder at gjestene har dratt sin vei for lenge siden.

En politisk og personlig fortelling

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.