Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

I entreen til Jugoslavias fortid

Hotel Jugoslavija
Regissør: Nicolas Wagnières
(Sveits)

Hotel Jugoslavija fremstår som et speilbilde av Jugoslavias storhet og fall – symbolisert ved det en gang flotte og luksuriøse hotellet i hovedstaden til landet som sluttet å eksistere.

I likhet med andre nasjoner som en gang var under kommunistisk styre, er republikkene i det tidligere Jugoslavia fylt med ikoniske bygninger og sosialistiske monumenter. Disse feires nå av Vesten som bleknende relikvier fra en verden utenfor kapitalismen.

Hotel Jugoslavija (2017) er regissøren Nicolas Wagnières’ debutfilm som ble vist under den internasjonale filmfestivalen i Berlin i februar. Wagnières betrakter dette flaggskipet av en bygning som et prisme til å reflektere over fortiden, og til å sørge over tapet av forestillingene som har mistet sin legitimitet.

Et Jugoslavisk minnesmerke

Hotel Jugoslavija – som ligger ved bredden av Donau i Beograd – åpnet sine dører i 1969 og var i årene som fulgte et av de største og mest luksuriøse hotellene i det tidligere Jugoslavia. Utgangspunktet for Wagnières’ film er at hotellets forfall speiler forfallet til Jugoslavia i sin helhet, da landet ble brutt i biter av fremvoksende nasjonalisme.

Opptakene finner sted i 2005, og hotellet – som regissøren oppdaget som voksen da han på ny knyttet kontakt med Beograd – skal til å stenges på grunn av oppussing. Wagnières vender stadig tilbake, «nærmest religiøst», og «filmer for å erindre og vinne tilbake» – som han sier.

Den notorisk kriminelle Zeljko Raznatovic – bedre kjent som «Arkan» – drev et kasino på stedet.

- annonse -

De falmende bokstavene i hotellnavnet som pryder den svære fasaden, vitner om hotellets tidligere storhet, som har bleknet langsomt etter oppløsningen av Jugoslavia. Kanskje er hotellet i dag kjent for enkelte utlendinger som en kuriositet og et minnesmerke fra den brutalistiske arkitekturen som ble bestilt etter ordre fra Tito, og som karakteriserte arkitekturen i denne tidsepoken.
. . .

Kjære leser. Du har i dag lest noen frie artikler. Kom evt. tilbake om en ukes tid for å lese mer. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene). Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

Carmen Gray
Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Journalistikk / Gravejournalist Seymour Hersh - et forbildeBlant de beste, troner den amerikanske journalisten Seymour Hersh (83). Han svertes fra både høyre og venstre flanke – men angrer ingenting.
Varsling / Regjeringen styrket ikke varslervernetRegjeringen fulgte ikke opp varslingsutvalgets forslag, verken om eget varslerombud eller egen varslingsnemnd.
Økonomi / Nordisk Socialisme – På vej mod en demokratisk økonomi (av Pelle Dragsted)Dragsted har en række forslag til hvordan lønmodtagere kan få en større del af «samfundskagen» – f.eks. ved at lukke dem ind i virksomhedernes direktionslokaler.
Fns sikkerhetsrÅd / Official Secrets (av Gavin Hood)Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.
3 bØger om Økologi / De Gule Veste har ordet, … (av Mads Christoffersen, …)Fra de Gule vester kom nye former for organisering innen produktions-, bolig- og forbrugsfunktioner. Og med «Degrowth», startende det med helt enkle aktioner som beskyttelse af vand, luft og jord. Og hvad med det lokale?
Samfunn / Colapso (av Carlos Taibo)Mye peker på at et definitivt sammenbrudd nærmer seg. For mange mennesker er kollapsen allerede et faktum.
Radikal chic / Postcapitalist Desire: The Final Lectures (av Mark Fisher (red.) introduksjon ved Matt Colquhoun)Skal venstresiden noen gang bli dominerende igjen, må den ifølge Mark Fisher omfavne begjærene som har vokst frem under kapitalismen, ikke bare avfeie dem. Venstresiden bør dyrke teknologi, automatisering, redusert arbeidsdag og populære estetiske uttrykk som mote.
Klima / 70/30 (av Phie Amb)Åbningsfilmen på Copenhagen DOX: de unge påvirkede politikkens klimavalg, men Ida Auken er filmens vigtigste omdrejningspunkt.
Thailand / Fighting for Virtue. Justice and Politics in Thailand (av Duncan McCargo)En magtfuld elite i Thailand – Myanmars naboland – har det seneste årti forsøgt at løse landets politiske problemer med domstolene, hvilket blot har forværret situationen. I en ny bog advarer Duncan McCargo mod «retsliggørelse».
Surrealistisk / The Seven Lives of Alejandro Jodorowsky (av Samlet og kuratert av Bernière og Nicolas Tellop)Jodorowsky er en mann full av kreativt overmot, grenseløs skapertrang og helt uten ønske eller evne til å gå på kompromiss med seg selv.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte