I de unges sko

Unge diskrimineres – det er et problem

Norheimsund 20100927. Synnøve Kvamme fra Granvin ungdomsråd overrekker 18 810 underskrifter mot monstermaster i Hardanger til statsministeren idet han avslutter besøket i Norheimsund mandag kveld. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Nedvurdering. Ungdom diskrimineres. Det er ikke så mye snakk om det, men det skjer hver eneste dag. Barn og unge nedvurderes og diskrimineres kun fordi de er unge. Det er så inngrodd i samfunnet at vi ikke legger merke til det.

Ungdom har alltid blitt sett på som et problem i samfunnet, til og med Sokrates og Cicero snakket i antikken om at ungdommen angivelig var ute å kjøre og utviklet seg i feil retning. Det spiller ingen rolle hva ungdom faktisk gjør, vi er uansett et samfunnsproblem. Uansett om ungdom drikker for mye eller for lite, gjør for lite eller gjør for mye, er for lydige eller for opprørske, så er det et problem. Uansett hva gruppen som kalles ungdom foretar seg, er det aldri bra nok. I tillegg konkurrerer sosiologer, forskere, helsesøstre og redaktører om å finne på det beste navnet for denne ungdomsgenerasjonen, for å kunne plassere alle i en boks. Til nå har vi blant annet fått generasjon Y, generasjon lydig, generasjon X, generasjon alvor og generasjon prestasjon.

Krysspress. Heller ikke på individnivå er vi bra nok. Det forventes at vi skal ha perfekte kropper, karakterer, venner, et perfekt sex-liv, perfekt forhold til familien vår og et perfekt liv på nett. Presset kommer fra alle kanter og sier noe om hvordan vi skal se ut, oppføre oss og være til en hver tid. Dette krysspresset begrenser vår frihet, det gjør det ikke mulig å være bare oss selv, det er så innmari mye mer vi kan være og det skal alltid være bedre.

Det stadige jaget etter å generalisere ungdom fører til at det blir enda vanskeligere å falle utenfor. Det enorme presset på at alt skal være perfekt, og inntrykket av at alle andre ungdommer passer inn i dette idealet, gjør det vanskeligere for dem som ikke passer inn. Men ungdom er ikke like. Vi har forskjellige meninger, erfaringer, interesser og drømmer. Vi ser ulike ut og ønsker ulike ting med livene våre. Er ikke det bra? Ønsker vi en hel generasjon med helt like individer? Det eneste som er likt med alle ungdommer er det at vi ikke blir hørt og tatt på alvor.

Barnsliggjøring. Når ungdom som snakker om et tema de engasjerer seg i får beskjed om at de vil «forstå når de blir eldre» eller tenåringer får høre rundt middagsbordet at det er «fint de engasjerer seg» når de snakker om norsk asylpolitikk eller Israel/Palestina-konflikten. Det verste av alt er de gangene ungdom møter politikere. Hvor mange «unge og engasjerte» har ikke fått høre «stå på!»fra en voksen politiker? Vi får beskjed om at vi må stå på videre for at vår sak skal komme igjennom. Men hvor er det vi skal stå på? Hvem er det vi skal stå på for? Som oftest er det den politikeren som kan gjøre noe med det vi engasjerer oss i, som forteller oss om å stå på videre. Det er ikke vi som skal stå på videre, det er de voksne politikerne som sitter på midlene til å gjøre endringer.

Stemmerett. Man kan jo si og mene at det er mange voksne som ikke opplever å bli hørt. Det er sant. Men det er en stor forskjell på voksne som ikke blir hørt og ungdom som ikke blir hørt, nemlig at ungdom stort sett ikke har stemmerett. Voksne har den grunnleggende demokratiske rettigheten som gjør at de kan påvirke hvem som sitter med makta og ikke. Politikere og beslutningstakere tar ikke nok hensyn til ungdoms meninger fordi ungdom ikke har noen mulighet til å påvirke hvorvidt politikerne sitter ved makta etter neste valg. Ungdom har kun ungdomsråd, som bare fungerer ved en tilfeldighet. For det første er ikke kommunene lovpålagt å ha ungdomsråd, i motsetning til for eksempel eldreråd, dermed er det ikke alle kommuner som har ungdomsråd i det hele tatt. For det andre er ungdomsråd ofte ikke en kanal for reell medvirkning. Vi ser at ungdom blir overkjørt av voksne gjennom at voksne bestemmer sakene som skal tas opp, ungdom blir tatt for sent med inn i prosessene eller på andre måter ikke får påvirke beslutninger i den kommunen de lever i.

Det er et problem for ungdom å ikke få ta reell del i demokratiet. Det er også et stort problem for samfunnet, som mister en enorm ressurs. Vi får ofte høre at ungdom har mindre livserfaring enn voksne fordi vi har levd kortere, men jeg mener at nettopp det er vår største styrke. At ungdom ser ting med nye øyne er kun positivt.

Kampanje. Ungdom diskrimineres, og dette vil Press ha en slutt på. Vi kan ikke late som om denne diskrimineringen ikke skjer, men vi må rope høyt om den og kreve en endring. Vi starter nå en kampanje frem mot valget som setter fokus på denne problematikken og krever at ungdom høres under valgkampen. Ungdom skal ikke kun høres når de oppfører seg som voksne eller når voksne trenger et oppslag i lokalavisen med ungdom. Ungdom skal høres nettopp fordi vi er ungdom. Fordi vi er i en spesiell livssituasjon, har andre innfallsvinkler, har erfaring og er en ressurs.

Er du som leser denne teksten voksen? Man må kanskje være ungdom i dag for å få den fulle forståelsen av hvordan det er å være ung nå. Vi er forberedt på at vi, i løpet av kampanjeperioden vil møte en del voksne som sliter med å forstå. Samtidig ser vi fram til gjensidig utveksling med dere, og tror på at dere vil kunne forstå oss når dere tar på dere våre sko en gang i blant.

Dette er et bidrag til «Idealisten»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 20.02.2015.
I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde.
De som deltar: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Transparency International Norge, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser, NOAH- for dyrs rettigheter, press- redd barna ungdom og WWF.

---
DEL