I bunden form

Noen av de beste verkene i kunsthistorien er blitt skapt av kunstnere som har vært på institusjon. Judith Scott var en slik kunstner.

Amerikanske Judith Scott (1943–2005) er et av de største navnene innen feministisk kunst. I fjor hadde profilerte Brooklyn Museum en stor retrospektiv utstilling med henne, og kunstmarkedet har de siste årene priset hennes verk stadig høyere. Hun refereres til som en sentral inspirasjonskilde for kunstnere som er opptatt av tekstiler, myke materialer og funnede objekter. Verkene hennes består av tråder, tekstiler, plastrør, tau og garn som er bundet rundt og rundt i intrikate former og mønstre.

Judith Scotts verker skulle du egentlig ikke ha sett. Da hun ble født, var barn som henne gitt en forventet levealder på tretten år i USA. Man trodde ifølge hennes familie at forklaringen på hennes uvanlige utseende og spesielle oppførsel var å finne i arv. Ett eller annet sted i Judiths slektstre hadde en person med mongolsk opphav spredd dårlig genetisk materiale inn i familien.

Mongoloide idioter, kalte man disse barna. De ble sendt på institusjon i påvente av en tidlig død. De var en skam for familien. De var ikke-personer. Judiths familie gjorde imidlertid to regelbrudd da de etterlot henne på institusjonen. Den første var at de ikke kuttet kontakten med henne. Den andre var at de ikke signerte på papirene der de var forpliktet til å overgi henne til offentlig omsorg. Familien opprettholdt kontakten, stilte krav til pleie, og forventet god omsorg. Datteren overlevde og levde bra.

Noen år etter at Judith ble flyttet fra hjemmet sitt i 1959, ble det kjent at det var et kromosom for mye som ga de mongoloide deres særpreg. Seks år senere endret Verdens helseorganisasjon navn på syndromet til Downs. Årsaken til dette var at Mongolias myndigheter fant den gamle betegnelsen nedsettende for nasjonens stolthet.

Genetisk minoritet. Den nye kunnskapen om sykdommen fjernet samtidig mødrenes skyld. Frem til det ekstra kromosomet ble allment kjent, var det vanlig at mødre fikk skylden for disse barnas særpreg, noe som økte skammen ytterligere.

Med vissheten om det ekstra kromosomet ble mennesker med Downs gradvis omkategorisert til en genetisk minoritet. Med minoritetsstatus vokste det frem rettighetskamp. Særlig i Judith Scotts hjemland USA ble funksjonshemmede og utviklingshemmedes kamp i 1970-årene likestilt med homokamp, feministisk kamp og kamp mot rasisme.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.