I år kom de første spillefilmene om terrorangrepet 22. juli og Mordene i Kongo – til blandet mottakelse. Men er det ønskelig at spillefilmskapere skal unnlate å kommentere sin samtid?

Norske spillefilmer og dramaserier henter ofte materiale fra virkeligheten.

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Mordene i Kongo, 22 July, Utøya 22. juli

Marius HolstPaul GreengrassErik Poppe

Norge, USA, Norge, Norge

Fortellinger fra andre verdenskrig har vist seg å trekke store mengder publikummere, men også historiske biografifilmer er en populær filmsjanger her hjemme. Til jul kommer storfilmen om Sonja Henie – som riktignok kan vise seg å skille seg noe fra det siste tiårets norske «biopics». Til dels fordi den ikke synes å være noen tradisjonell heltefortelling, men særlig fordi det ikke er en mannlig historisk skikkelse som portretteres.

Blant årets norske filmpremierer kan man i tillegg skimte en litt annen trend, hvor man dramatiserer hendelser som ligger tettere opp til det dagsaktuelle nyhetsbildet. Syv år etter terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya ble dette skildret i flere filmer, med Utøya 22. juli av Erik Poppe som den første. I høst kom også Marius Holsts Mordene i Kongo, som fortalte om Joshua French og Tjostolv Molands lysskye bedrifter, og påfølgende dødsstraffer, i DR Kongo.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer