Skal spillefilmskapere unnlate å kommentere sin samtid?


Norske spillefilmer og dramaserier henter ofte materiale fra virkeligheten.

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: alekshuser@gmail.com
Publisert: 2018-12-03
Mordene i Kongo, 22 July, Utøya 22. juli

Marius Holst Paul Greengrass Erik Poppe (Norge, USA, Norge, Norge)

I år kom de første spillefilmene om terrorangrepet 22. juli og Mordene i Kongo – til blandet mottakelse. Men er det ønskelig at spillefilmskapere skal unnlate å kommentere sin samtid?

Fortellinger fra andre verdenskrig har vist seg å trekke store mengder publikummere, men også historiske biografifilmer er en populær filmsjanger her hjemme. Til jul kommer storfilmen om Sonja Henie – som riktignok kan vise seg å skille seg noe fra det siste tiårets norske «biopics». Til dels fordi den ikke synes å være noen tradisjonell heltefortelling, men særlig fordi det ikke er en mannlig historisk skikkelse som portretteres.

Blant årets norske filmpremierer kan man i tillegg skimte en litt annen trend, hvor man dramatiserer hendelser som ligger tettere opp til det dagsaktuelle nyhetsbildet. Syv år etter terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya ble dette skildret i flere filmer, med Utøya 22. juli av Erik Poppe som den første. I høst kom også Marius Holsts Mordene i Kongo, som fortalte om Joshua French og Tjostolv Molands lysskye bedrifter, og påfølgende dødsstraffer, i DR Kongo.

[ntsu_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=4AOqLTueHvU

Mange reagerte på at det skulle lages spillefilm om hendelsene 22. juli 2011, slik britiske Paul Greengrass også har gjort i år med sin Netflix-film 22 July, basert på Åsne Seierstads bok En av oss. Skepsisen er forståelig, samtidig som den trolig reflekterer en oppfatning om at spillefilm er synonymt med underholdningsfilm – hvilket ikke alltid er tilfellet. Men det fantes nok en antakelse i filmbransjen om at det lå et visst publikumspotensial i dette, til tross for at det åpenbart er et problematisk tema å gå inn i. Og la oss være ærlige: Selv om Erik Poppe fremstår som en svært så humanistisk og samfunnsengasjert filmskaper, er produksjonsselskapet Paradox – som Poppe selv er medeier i – blant de mer kommersielt orienterte i Norge.

Mordene i Kongo tok på sin side for seg historien om to nordmenn som etter manges syn allerede har fått mer enn nok oppmerksomhet i media, og som mange fryktet ville bli fremstilt som helter. Med dokumentarseriene om drapet på Birgitte Tengs og trippeldrapet på Orderud gård har «true crime»-bølgen for alvor skylt inn over norske tv-skjermer. Saken om Moland og French vekker formodentlig samme nysgjerrighet hos publikum, og produsentene i Friland har trolig …

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)