Hyllest til en kjempende legende

Maya Angelou: And Still I Rise. Regi: Bob Hercules og Rita Coburn Whack

Den afroamerikanske multikunstneren Maya Angelou snudde all motgang til visdom og poesi.

Bianca-Olivia Nita
Nita er freelance journalist og kritiker for Ny Tid.

Maya Angelou: And Still I Rise.

Bob Hercules og Rita Coburn Whack

Maya Angelou (1928–2014) er en legende. Utenfor USA er hun mest kjent som poet og skribent, men talentene hennes kom til uttrykk på mange måter: Hun var sanger, danser, filmregissør og politisk aktivist. Å lage den første biografiske filmen om Maya Angelous liv kan ikke ha vært noen enkel oppgave, og resultatet er et dybdeportrett av en kvinne som skapte kunst av levende liv – som snudde all motgang hun møtte til kunnskap og poesi.

«Min misjon her i livet er ikke bare å overleve, men å vokse og trives, og å gjøre det med en viss lidenskap, en god porsjon medfølelse, litt humor og definitivt ikke uten stil,» er et av Angelous mange kjente utsagn. Og selv om filmen ikke når de helt store stilistiske høydene, levner den ingen tvil om at hun levde et annerledes liv.

And Still I Rise er laget etter en klassisk biografisk filmstruktur med arkivopptak og talking heads-intervjuer. Historien fortelles via en myriade av stemmer. Bill Clinton, Oprah Winfrey, Common, Alfre Woodard, Cicely Tyson, Quincy Jones, Hillary Clinton, John Singleton og Angelous egen sønn Guy Johnson – alle veves de inn i et narrativ som holdes sammen av intervjuer med Angelou selv, som med sin uforglemmelige sjarm forteller sin egen versjon av historien.

Filmen dekker hver fase av livet hennes i kronologisk rekkefølge, og begynner med en barndom preget av misbruk og omsorgssvikt. Hun vokste opp i et rasistisk og fattig miljø i sørstatene i USA, ble voldtatt i ung alder – en opplevelse så traumatisk at hun ikke snakket på fem år. Hun ble dermed «et øre», oppmerksom på alt mulig, leste og absorberte ord fra alle rundt henne. «Og da jeg endelig bestemte meg for å snakke igjen, hadde jeg mye på hjertet,» sier hun. Det hun hadde å si, førte etter hvert til at hun ga ut sin første og mest kjente selvbiografi, I Know Why the Caged Bird Sings i 1966, mange år senere.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.