Hybridens bunad

En koreansk drakt ble feil. Margrethe Sandvand skapte like godt en folkedrakt for adopterte nordmenn.

OSLO 20061207. Margrethe Sandvand og hennes drakt
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[mote] Den norske bunaden bygger på klesdrakter fra 1700- og 1800-tallet, da klesmoten i Norge ikke bare var begrenset av tilgang på materialer, men også geografisk av kirkesognet. Det var i kirken man møttes og tittet på hverandre. I dag kjøper klesskapere stoff fra Beijing og henter inspirasjon fra Senegal – eller Seoul.

Margrethe Sandvand er adoptert fra Sør-Korea, og under oppveksten la hun merke til omverdenens spesielle forhold til nasjonaldrakten, som ikke bare var et plagg, men et symbol.

– Bunaden skal vise hvem du er, men jeg kunne ikke finne noen drakt som passet for meg, sier hun.

I konfirmasjonen stilte hun i «hanbok», den koreanske bunaden.

– Den får du ikke på meg i dag, det er like feil for meg som bunad.

I 2005 lanserte Sandvand et tredje alternativ, en drakt som viser akkurat hva hun er: Norsk – og koreansk. Gründeren har plukket det beste fra de to nasjonenes festdrakter, og resultatet er norske skjorteermer i koreansk silke. Sølje i halsen, og bredt magebelte. Vest med norsk snitt, men dekorert med koreanske mønster. Innsvingte former, som i bunaden.

– Hanboken er vid som et telt. Jeg ville understreke de feminine formene, sier Sandvand.

Draktene hun selger, får hun sydd i Korea. Slik vil hun gi noe tilbake.

– Ikke fordi jeg har skyldfølelse overfor Korea. Heller omvendt – adopsjonene er et sårt tema for mange koreanere. Derfor er det viktig for meg å vise at det gikk bra med meg, sier Sandvand.

Rundt 7000 sørkoreanske barn er adoptert til Norge siden Koreakrigen. Sandvand har fått mange takknemlige tilbakemeldinger fra både dem og deres foreldre, som setter pris på adopsjonsdrakten.

Direktør Gunn Jensberg i Bunad- og folkedraktrådet synes folk skal få ha på seg hva de vil på 17. mai og i barnedåp, men understreker at Sandvands drakt ikke er noen bunad.

– Ettersom denne drakten er fri fantasi, faller den utenfor vårt mandat. Bunadrådet konsentrerer seg om drakter i samsvar med gammel draktskikk fra et bestemt område, sier Jensberg.

Den tid er forbi da vår bevegelseskrets begrenset seg til nabokirkens sogn. Ikke mange har lenger to foreldre fra samme bygd.

– Hva om jeg broderer telemarksroser på askerbunaden min?

– Ingen norsk lov forbyr dette, og du får heller ikke noe «bunadspoliti» på ryggen, forsikrer Jensberg.

---
DEL

Legg igjen et svar