Hvorfor regioner?

Fylkeskommunen har mistet legitimitet, vi har allerede et «statlig regionalt» nivå og regionene vil kunne bidra til næringsutvikling.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

SVs arbeidsprogramkomité har gått inn for å avvikle dagens fylkeskommune og vil erstatte den med færre og større, robuste regioner. Dette er helt i tråd med hva distriktskommisjonen sier. KS sitt landsstyre har uttalt det samme. Interessant er det også at organisasjonene i arbeidslivet tenker i samme baner. SVs seminar for lokalpolitikere i Molde i fjor høst hadde NHO på besøk og det var påfallende hvor sammenfallende synspunktene våre var når det gjaldt mulighetene for utnyttelse av naturgitte forutsetninger, verdiskaping, styring og innovasjon knyttet til nye store regioner. At LO er klar og tydelig i sin uttalelse om regionene svekker heller ikke mulighetene for å få til en slik utvikling.

Fylkeskommunen er ferdig

De fleste SV’erne som jobber i Kommunenes Sentralforbund (KS) har bidratt sterkt til å fremme debatten og temaet. Det er flere grunner til dette. For oss er dette en direkte konsekvens av at vi ønsker en sterk offentlig sektor. Videre er det tvingende nødvendig å tilpasse strukturen til endrede rammeforutsetninger. Det startet med det statlige røveriet av sykehusene. Da Ap sitt landsmøte muliggjorde et flertall for statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten, så vi at fylkeskommunen neppe ville kunne overleve stort lenger. Fylkenes viktigste gjenværende oppgave ble videregående opplæring, en oppgave som er strengt regulert fra statens side. Den gir lite rom for politisk strid, utover rene lokaliseringsspørsmål. Og slik ble det. I mange fylker er tingsetene blitt kortere og kortere. Den 9. mars varte møtet i Hordaland Fylkesting noen få timer, debattene var kjedelige, ingen aviser dekket møtet. Fylkeskommunen kan ikke leve videre i sin nåværende form og med dagens funksjoner og fortsatt ha legitimitet.

En lokaldemokratidebatt

For oss er regionsaken en lokaldemokratidebatt. Det handler om å unngå nymotens påfunn om «public management», om å delegere fra staten til lavere nivå, og å sikre at avgjørelser tas av folkevalgte. For oss betyr dette desentralisering og motmakt mot den statlige sentralmakten, hvor vi ser at stadig flere oppgaver flyttes ut i AS-er og statsforetak uten reell folkevalgt innflytelse. Regionreformen skal videreutvikle folkestyret, og sikre at oppgaver legges til lavest mulig effektive forvaltningsnivå. På den måten sikres innbyggernes rett til reell demokratisk innflytelse på viktige samfunnsområder. Vi vil ha et mellomnivå som kan stå seg mot statsmakten, og da må det være befolkningsmessig tungt og det må ha et solid økonomisk fundament. Fylkene vil ikke kunne ha tyngde kun ved å få litt ekstra ansvar, for eksempel gjennom mer kulturvirksomhet.

Regioner tjener verdiskapningen

Men en særlig viktig grunn er også at regionreformen skal tjene landets verdiskaping og gi en mer effektiv fordeling og tilpasning av viktige utviklingsoppgaver og velferdstjenester som krever et større befolkningsgrunnlag enn dagens og framtidas kommuner vil ha. Regionreformen må innebære en samlet overføring av statlige oppgaver som krever et regionalt perspektiv. Et samlet regionalt helhetsgrep vil kunne gjøre den nye folkestyrte regionen til en kraftfull regional utviklingsaktør og tjenesteprodusent, med nødvendig legitimitet i befolkning og næringsliv.

Statlig mellomnivå allerede

I dag har vi da også et statlig mellomnivå. «Regional stat» finnes i cirka 20 utgaver. Få av oss klarer å huske alle sammen. Regionreformen skal forenkle og samordne alt dette. Reformen forenkler fordi innbyggere, organisasjoner, næringsliv og kommuner som hovedprinsipp vil forholde seg til ett regionalt organ i stedet for dagens fragmenterte og uoversiktlige regionale statlige forvaltning. De tidligere statlige oppgavene samles – sammen med dagens fylkeskommunale oppgaver – i én organisasjon underlagt direkte folkevalgt styring, som ut fra helhet og god oversikt prioriterer ressurser og virkemidler ut fra regionens beste. Oppgaver som fortsatt skal være statlige og som er organisert i regioner, bør så langt mulig følge inndelingen til de nye folkestyrte regionene

Men viktigst må det være at regionene får seg tildelt oppgaver som i dag ligger til Stortinget å bestemme. Her er kanskje den største bøygen. Vi tror det kan være lett å få til overføring av makt sidelengs, fra fylke til regionen og fra regional stat til region. Verre blir det nok å få alle alvheimene i de ulike stortingsgruppene til å gi fra seg myndighet og makt, både i stort og smått. Heldigvis har SVs programkomité også landet på at sykehusene skal inn under regionene – et eksempel på at en form for regioninndeling faktisk allerede er på plass.

Andre oppgaver vil naturligvis være samferdsel, næring og utdanning. Enhver ser vel fordelen med samordning mellom videregående skoler og høgskolesystemet når det gjelder utdanning knyttet til regionalt næringsliv og innovasjon. Planlegging, miljø og arealdisponering må ligge til regionene. I tillegg må regionene sikres en finansiell ryggrad gjennom både skatteinntekter og rammeoverføringer, pluss en viss frihet til å styre egne inntekter.

Lurere med mange enn med få

Vi tror ikke at alt trenger å bli styrt fra Løvebakken. Det er lurere å ha tre nivåer enn to. Det er bedre å ha mange folkevalgte som er ansvarlig for politikkutformingen enn få. Vi mener det er klokere at politikere tar de mer prinsipielle skjønnsmessige avgjørelser enn at forvaltningen gjør det. Disse holdningene gir mer engasjement og større nærhet mellom politiske organ og velgerne.

Så kan nok enkelte ha rett i at dette ikke er lett – i hvert fall ikke snarlig. Men la nå ikke formaliteter og frykt for strid hindre en lokaldemokratireform som for ettertiden vil fremstå som en av de største vi har hatt her i landet. Lovverket er ikke til hinder for at reformen kan skje raskt. Vi er heller ikke bekymret for at valgordningsregler og kretsinndeling vil bli et stort problem; vi er politikere og slike spørsmål er vi vant med å håndtere. Ved stortingsvalg har vi sikret geografisk representasjon. Det er ikke vanskeligere å få til det samme ved regionvalg. Det trenger heller ikke være verre enn at vi i en overgangsfase beholder kretsene ved stortingsvalg frem til en ny ordning kan være konstitusjonelt på plass.

---
DEL

Legg igjen et svar