Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Hvorfor overvåking fra EU?

EUs valutaunion bygger på en såkalt “stabilitetspakt” som krever at de nasjonale statsbudsjettene aldri må ha større underskudd enn 3 prosent av brutto nasjonalprodukt. Blir underskuddet større, blir landet bøtelagt.

Enorme bøter

Størrelsen på boten er fastlagt i Maastricht-traktaten. Den er ingen bagatell. For hver prosent som underskuddet overstiger de tre prosentene, skal fjerdeparten – altså en kvart prosent av nasjonalproduktet – betales i bot til Brussel, en bot som først betales tilbake når underskuddet på nytt er kommet under tre prosent. En kvart prosent av bnp svarer omtrent til verdien av den samlede produksjonen av varer og tjenester i løpet av en dag.

Problemet med bøter i den størrelsen er naturligvis at de bare gjør det verre å hanskes med store budsjettunderskudd. Så motivene til den forrige greske regjeringen er klare nok. Men hvorfor må EU passe på at budsjettunderskuddene holdes så lave?

Faren for gratispassasjerer

EUs pengeunion egner seg dårlig i økonomisk ruskevær. Da vil alle land ha behov for en “ekspansiv” budsjettpolitikk: de vil alle ønske å øke underskuddet på statsbudsjettet for å pumpe kjøpekraft inn i samfunnsøkonomien.

Problemet oppstår når noen land kjører mer “ekspansivt” enn andre. Det betyr at de tar ut fordelene ved pengeunionen uten å ta på seg ulempene: de får lav inflasjon og samme rente som alle andre land som følge av rentepolitikken til EUs sentralbank. Men samtidig bevilger de seg vekst på bekostning av andre land – så sant ikke andre land følger etter.

Hvis andre land følger etter, øker inflasjonen i hele EU, og sentralbanken kan reagere med å øke renta. Det er en slik utvikling stabilitetspakten skal hindre.

Du vil kanskje også like