Hvorfor nå?

SV bør vente med diskusjonen om strategi i EU saken.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Landsstyremøtet i SV kommende helg, skal behandle flere forslag til uttalelser fra landsmøtet i mars/april. Ett av dem heter Demokratiske speleregler for EU-debatten, der «resultatet av folkeavrøystinga» er et sentralt og omdiskutert spørsmål. Kristin Halvorsen har flere ganger det seneste året, tatt til orde for at Stortinget bør følge folkeavstemningsresultatet, også ved et knepent ja-flertall. Hun ønsker med andre ord at SV endrer vedtaket som gir partiet rom for å tolke avstemningsresultatet og som sikrer at storbyene ikke kan overkjøre distriktene i det viktige spørsmålet om EU-medlemskap.

Udemokratisk?

I debattene låter det ofte som om Halvorsen og andre rett og slett synes det vil være udemokratisk å ikke følge flertallet i en folkeavstemning. For mange partimedlemmer er begrunnelsen for et slikt linjeskift av mer taktisk art, hvilket også framgår av forslaget til landsmøteuttalelse. Der heter det blant annet: «inneber så brei semje som råd om spelereglane at argumenta for og mot medlemskap kan få den merksemda dei fortener.» Og videre: «Erfaringa frå siste folkerøysting tyder på at det er vanskelig å skape brei tilslutnad om ei anna haldning enn at Stortingsrepresentantane skal følje eit ja-fleirtal i folkerøystinga, sjølv om fleirtalet er knapt. SV som parti bør difor vedta på landsmøtet i 2005 at vi meiner resultatet av ei eventuell folkerøysting bør føljast av Stortinget. Før folkerøystinga vil dette bidra til ein mest mogeleg sakleg debatt.»

Uheldig tidspunkt

Uansett hva man måtte mene er mest demokratisk, er tidspunktet for å kjøre fram denne diskusjonen uheldig. I øyeblikket bidrar den til lede oppmerksomheten bort fra medlemskapsspørsmålet: argumentene for og mot medlemskap får ikke den oppmerksomhet de fortjener – ikke i det offentlige rom og heller i seminoffentlige fora, som Nei til EUs faglige konferanse i fjor. Utspillene må sies å være kontraproduktive i forhold til begrunnelsene for forslaget om ny tolkning av en eventuell folkeavstemning. SV setter spillereglene på dagsorden på et tidspunkt da alle krefter burde være konsentrert om EU-debatten generelt og det å unngå en folkeavstemning i nær framtid, i særdeleshet. Utspillene om EU i regjeringsspørsmålet er bra, men like viktig er det å holde nei-sida stabil på meningsmålingene. Til det trengs bedre argumenter.

Regulært landsmøte

Det haster ikke med å avklare hvordan SV vil forholde seg til reultatet av en ny folkeavstemning, det kan vente til en ny avstemning faktisk er på trappene. Dersom partiet når det nærmer seg fortsatt mener at folkeavstemningen er rådgivende og ikke bindende vil ja-siden sikkert gi oss tid til å avholde nytt landsmøte. Folkavstemning avholdes jo ikke sånn helt i en fei, så med litt flaks går det av seg selv med et regulært landsmøte. Vi får håpe og tro at norske politikere nå har bestemt seg for ikke å be om folkets mening på bakgrunn av en kortvarig tendens på meningsmålingene. Dermed skulle alle parter ha rimelig tid til å områ seg, før en ny folkeavsteming.

Styr debatten

Jeg nekter å tro at partiet er helt maktsløst når det gjelder å styre den offentlig debatten. Dersom partiets mediedebattanter virkelig ikke ønsker å diskutere spilleregler, går det nok an å la være å svare, i hvert fall hvis det kan vises til at partiet diskuterer saken. Den øvelsen kjenner flere partikamerater godt. Like viktig er det å være seg bevisst at SV faktisk er med på å bestemme hva som er rett og galt her i verden. Derfor bør vi ikke tie ihjel et udemokratisk standpunkt, men vi bør ta diskusjonen på et for oss gunstig tidspunkt. Det er når en ny folkeavstemning er uavvendelig, men før avstemningsinnspurten.

Kan øke presset

Dersom landsmøtet 2005 vedtar at SV som parti «mener resultatet av en eventuell folkeavstemning bør følges av Stortinget», vil presset for å holde ny avsteming sansynligvis øke. Så lenge et knepent ja-flertall ikke med sikkherhet bringer oss inn i EU, og så lenge EU-tilhengerne ikke kan håpe på et solid flertall, tror jeg ja-siden vil være tilbakeholdne med å kreve ny folkeavstemning. Rett nok vil de i givet fall sverte «den udemokratiske» nei-siden så mye de bare kan, i håp om å få Stortinget til å «følge rådet», men det er tross alt grenser for hvor ofte det kan sendes søknad som senere trekkes tilbake. En folkeavsteming med SVs nåværende standpunkt til hvordan den skal følges opp, er risikabel for ja-siden.

Større fristelse

Jeg oppfatter det slik at Arbeiderpartiet godtar SVs EU-ulitamatum i forhold til regjeringsdannelse; ingen søknad i neste stortingsperiode. Det kan ikke være noe lett offer, dersom meningsmålingene snur. Offeret blir ikke mindre, om SV lover å følge et knapt ja-flertall. En slik linje vil nok være populær i Arbeiderpartiet og gjøre forhandlingklimaet mellom SV og AP lettere og mer gemyttelig. Spørsmålet er om ikke fristelsen til å be om folkeavstemning kan bli for stor for AP, slik at regjeringssamarbeidet settes i fare likevel.

---
DEL

Legg igjen et svar