Hvorfor så passiv, Brende?

I år markerer vi 70 år siden verden så Hiroshima og Nagasaki totalt destruert av to atombomber. Vi har vært klar over de katastrofale humanitære konsekvensene av atomvåpen i 70 år, likevel er dette våpenet fortsatt lovlig. Denne våren er det klart for tilsynskonferanse for ikke-spredningsavtalen. Konferansen, som har blitt arrangert hvert femte år i […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I år markerer vi 70 år siden verden så Hiroshima og Nagasaki totalt destruert av to atombomber. Vi har vært klar over de katastrofale humanitære konsekvensene av atomvåpen i 70 år, likevel er dette våpenet fortsatt lovlig. Denne våren er det klart for tilsynskonferanse for ikke-spredningsavtalen. Konferansen, som har blitt arrangert hvert femte år i en årrekke, har til hensikt å følge opp målene for ikke-spredningsavtalen. Ikke-spredningsavtalen har som mål å hindre spredning av flere atomvåpen, men også nedrusting. Den er viktig som den eneste juridisk bindende internasjonale avtalen om ikke-spredning og nedrustning. Samtidig har resultatene latt vente på seg. Det er i dag flere land som har atomvåpen enn da avtalen trådde i kraft. I tillegg jobbes det i atomvåpenstatene med oppgradering og modernisering av atomvåpen. Dette er i strid med målet om nedrustning. Derfor forventer vi at Norges delegasjon til tilsynskonferansen har et sterkt og tydelig fokus på forpliktelsene som ligger på atomvåpenstatene i ikke-spredningsavtalen. Norge må være mer aktive. Norge holdt vinteren 2013 den første konferansen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen, og startet med det en helt ny måte å snakke om atomvåpen på. Illusjonen om atomvåpen som et magisk skjold sprakk, og vi kunne se atomvåpen som hva det faktisk er – ubrukelige og grusomme våpen. Denne konferansen og de to oppfølgingskonferansene i Mexico og Østerrike har skapt politisk klima for å diskutere et forbud. Nå, etter den tredje konferansen i Østerrike, har vi endelig fått det vi har ventet på: Østerrike forpliktet seg til å starte arbeidet med et forbud mot atomvåpen gjennom The Austrian Pledge. Dette er noe Norge i utgangspunktet startet. Hvorfor holder vi tilbake nå? En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Norsk Folkehjelp viser at åtte av ti nordmenn ønsker at Norge skal jobbe aktivt med å forby atomvåpen. SV, Venstre og Senterpartiet har fremmet et representantforslag i Stortinget som ber regjeringen være en pådriver for et internasjonalt forbud mot atomvåpen, og på Arbeiderpartiets landsmøte forrige uke ble det vedtatt at Arbeiderpartiet ønsker at Norge skal jobbe aktivt for et forbud. På tross av bred enighet i befolkningen og på Stortinget ønsker ikke Børge Brende & co. å videreføre arbeidet Norge startet. Et av hovedargumentene har vært at Norges Nato-medlemskap vanskeliggjør arbeidet for et forbud mot atomvåpen. Dette har lenge blitt avvist av internasjonale eksperter, som benekter at det finnes noen juridiske hindre for at Norge kan jobbe for et forbud. Til og med Generalsektretær i Nato Jens Stoltenberg har påpekt at Norge som Nato-medlemsland kan være en aktiv pådriver for et forbud. Jeg vil også gjerne minne regjeringen på at en atomvåpenfri verden også er et uttalt mål i Nato.

Det er skuffende å se den passive, tilbakeholdende linjen regjeringen har lagt seg på.

Gjennom å arrangere den første konferansen med vekt på de humanitære konsekvensene av atomvåpen, har Norge vært et av foregangslandene på dette feltet. Derfor er det skuffende å se den passive, tilbakeholdende linjen regjeringen har lagt seg på. Når både folket og det politiske flertallet vil det, hvorfor vil da ikke regjeringen jobbe aktivt for et internasjonalt forbud mot atomvåpen? Vi forventer en tydelig norsk delegasjon på tilsynskonferansen. Regjeringen har gjentatte ganger uttrykt sin visjon om en atomvåpenfri verden, men hvis visjoner skal bli virkelighet, må man gjøre noe for å komme dit. Norge kan ikke hoppe av toget de selv satte i gang. Aspelund er leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.

---
DEL