Hvorfor ble jeg syk?

Individuell medisin og de alternative medisinske tradisjonene synes å fylle et behov som den offentlige helsetjenesten ikke møter: å gi svar til enkeltindivider om årsaker.
Tore Kierulf Næss
Næss er lege og filosof. Fast kommentator i Ny Tid.
Email: torekierulfnaess@hotmail.com
Publisert: 16.03.2019

En risikofaktor er noe annet og mer abstrakt enn en årsak. I medisinfaget snakkes det mye om risikofaktorer, men ikke så mye om årsaker: Hvorfor utvikler for eksempel en person kreft? Dette spørsmålet er nærmest uhørt innen medisinfaget. Å forsøke å svare på det anses som en form for hybris, det er provoserende. Som regel hevdes det at kreft rammer tilfeldig. Det vil si, når man har tatt høyde for risikofaktorer. Blant tjue storrøykere utvikler for eksempel bare én lungekreft. Legger man til andre risikofaktorer som kjønn, alder, genetikk og arbeidsforhold, vil man kunne avgrense en gruppe på ti der alle har stor risiko for å få lungekreft. Men bare én av dem blir syk. Hvem av dem det blir, anses som tilfeldig – eller som uflaks, om du vil.

Ikke alle slår seg til ro med denne forestillingen om tilfeldighet. I alternativmedisinen florerer det med bombastiske påstander om spesifikke årsaker til sykdom. Uansett hvor urealistiske disse antatte årsakene er, virker det som om de treffer et behov for å henge sykdommen på noe mer konkret enn risiko. Mange pasienter har også oppfatninger om bestemte livshendelser som var årsaken til at de utviklet sykdom. Det kan dreie seg om å miste et barn, å ha presset seg selv for hardt gjennom lang tid, eller – tilsynelatende paradoksalt – å ha møtt den store kjærligheten. Få leger vil imidlertid legge stor vekt på disse hendelsene som årsak til sykdommen. Men om temaet er sykdom i litteraturen, kan slike emner gis plass, for eksempel i medisinstudiet.

Individuell medisin

En annen gruppe som ikke umiddelbart slår seg til ro med at sykdom rammer tilfeldig, er de store aktørene innenfor informasjonsteknologi og sosiale medier. Google lanserte i 2008 sitt Google Health, et slags Facebook for helseinformasjon, der deltakerne kunne laste opp all tenkelig informasjon de hadde om blodprøvesvar, genetikk, medikamenter de bruker, livsvaner og så videre. Google kunne deretter elte denne informasjonen sammen med annen informasjon de sitter på, såkalte stordata. Google Health var gratis, og meningen var at systemet skulle kunne gi forbrukeren mer presise helseråd som gjaldt akkurat ham eller henne. Prosjektet var derimot ingen stor suksess og ble lagt ned i 2011. Men kanskje var ideen god, rent markedsmessig. Både IBM og Microsoft har liknende systemer som fremdeles er operative, henholdsvis Watson Health og HealthVault.

Den vitenskapelige evidensen for medisinsk nytte av disse overvåkningssystemene er
per i dag imidlertid neppe særlig sterkere enn for homøopati eller akupunktur.

Disse informasjonsteknologiske prosjektene fra henholdsvis Google, Microsoft og IBM er assosiert med bevegelsen som kalles «individuell medisin» – en hybridbevegelse som rommer både krefter som vil demokratisere den medisinske kunnskapen, og kommersielle selskaper som har interesse av å summere mest mulig sensitiv informasjon om enkeltindivider. Bevegelsen inkorporerer også i stor grad samtidig og framtidig teknologi for overvåkning av enkeltmenneskers fysiologi, for eksempel pulsbelter for registering av hjerterytme og biokjemiske mikrosensorer som opereres inn i underhuden. Bruken av Apple Watch kan kanskje regnes som et steg på veien her. Den måler blant annet hjertefrekvensvariabilitet, trolig den enkeltstående biomarkøren som sier mest om en persons helse.

Den vitenskapelige evidensen for medisinsk nytte av disse overvåkningssystemene er per i dag imidlertid neppe særlig sterkere enn for homøopati eller akupunktur. Og på sett og viser utgjør individuell medisin en mer stueren konkurrent til de alternative medisinske tradisjonene. Begge bevegelser synes å fylle et behov som den offentlige helsetjenesten ikke fyller: å gi svar til enkeltindivider om årsaker, ikke bare til grupper om risiko.

Gratis prøve
Kommentarer