Hvordan være miljøverner i Afrika?

Folk fra Vesten – uansett hvilket miljø de kommer fra – er ofte overrasket over at det fins miljøvernere i Afrika. For dem angår miljøvern bare industrilandene. Men også hos oss er vi opptatt av miljøvern, og grunnene til dette er dype: Bruddet med de tradisjonelle verdiene, overutnyttelsen av naturressursene – særlig gjennom utenlandske selskaper […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Folk fra Vesten – uansett hvilket miljø de kommer fra – er ofte overrasket over at det fins miljøvernere i Afrika. For dem angår miljøvern bare industrilandene. Men også hos oss er vi opptatt av miljøvern, og grunnene til dette er dype: Bruddet med de tradisjonelle verdiene, overutnyttelsen av naturressursene – særlig gjennom utenlandske selskaper i ledtog med lokale myndigheter – og demokratiseringens fallitt som hindrer framveksten av idèen om det offentlige vel eller fellesnytten.

Men i det tradisjonelle Afrika dreier folketroen, fra fødsel til død, seg om naturen. Ethvert individ er merket av båndene til naturen: Gjennom innvielsesritualer, tabuer eller andre elementer som understreker den livsviktige verdien av miljøet som omgir oss. Gjennom jakt og jordbruk, sanking og fiske er alle som bor på landsbygda gjennomtrengt av forholdet til naturen og dens ressurser. Denne kjennskapen til naturen og til den århundregamle bruken av den, kan altså legge til rette for en miljøbevissthet som av og til kan åpne mot en helhetlig forståelse av problemene man møter – enten de er økonomiske, politiske eller kulturelle.

Ørkenspredning

De økologiske farene er mange i Kamerun. Hele den nordlige delen av landet er rammet av en ørkenspredning som nå også truer skogområdene sentralt i landet. Det fins sikkert en del naturlige forklaringer på denne katastrofen, men den skyldes i all hovedsak rovdrift som ikke gir vegetasjonen tid til å vokse opp igjen etter bruk. I tillegg driver den økende fattigdommen i landsdelen folket der til ytterligere avskoging for å skaffe seg brenneved. Dette fenomenet påvirker til og med områdene der Operasjon grønt Sahel, organisert av regjeringen på slutten av 60-tallet, prøvde å stoppe ørkenspredningen ved å plante vannelskende trær.

Sør for det området som er rammet av ørkenspredning, truer avskoging. Jord- og skogbruk utgjør 42 prosent av brutto nasjonalprodukt i Kamerun, og sysselsetter 60 prosent av landets befolkning. Trevirke er det nest viktigste eksportproduktet for landet, etter olje. Kakao kommer på tredjeplass. Før i tida ble skogene i Kamerun drevet uten å bli ødelagt. Teknikken som ble brukt, sammen med de begrensede behovene folk hadde, gjorde at økosystemet ikke var truet. Den dårlige helsetilstanden til skogene i dag har flere årsaker: Kolonitiden introduserte kakaodyrking, noe som reduserte skogarealet. Etter hvert er kakaodyrkingen blitt mer og mer intensiv for å oppnå bedre økonomisk resultat på tross av synkende kakaopriser på verdensmarkedet. På den annen side økte avskogingen faretruende fra 1980-tallet da utenlandske selskaper, visstnok i ledtog med myndighetene, startet rovhogst.

Skogsvern

Avskogingen er en lykke for disse selskapene, men den er ansvarlig for misæren til folk som pygmeene, som lever i tett avhengighet av skogen. 26. mars 2002 anmeldte derfor syv landsbyboere fra Kamerun La societè forestière et industrielle de la Doumè (SFID), et selskap som er registrert i Kamerun og som er filial av det franske selskapet Rougier SA, til retten i Paris. Firmaet hadde drevet ulovlig hogst av vernet treslag uten skogeiernes viten, og bygd veier over dyrka mark for å komme seg fram til skogen. Etter at myndighetene hadde valgt å forholde seg passive, har nå landsbyboerne, med hjelp av den frivillige organisasjonen les Amis de la terre, henvendt seg til det franske rettsapparatet. Å verne de tropiske skogene var ett av de målene toppmøtet i Rio satte seg, og dette målet ble bekreftet på toppmøtet i Johannesburg i august 2002. På tross av disse avtalene og forpliktelsene, har Kameruns regjering ikke gjort noe for å sette dem ut i praktisk politikk.

Fjell av søppel

En annen helse- og miljøtrussel kommer fra de kronisk usunne forholdene i de store byene. Disse forholdene har forverret seg i takt med den ukontrollerte urbaniseringen som igjen er et resultat av flukten fra landsbygda som begynte på 1970- og 80-tallet. I de to viktigste byene i landet, Douala og Yaoundè, der det bor 2 millioner mennesker, svikter helsesystemet fullstendig. Rundt hovedstaden Yaoundè finner vi en rekke kunstige fjell som ikke består av annet enn oppsamlet, ubehandlet søppel. Det er ikke satt i verk virksomme og bærekraftige politiske tiltak for å løse problemet.

Oljeledning

I tillegg til disse problemene kommer at Kamerun de seneste årene har vært sterkt preget av byggingen av en svært omstridt oljeledning fra Tchad til Kamerun. Formålet med ledningen har vært å kunne utnytte oljefelter sør i Tchad, som ligger inneklemt mellom flere andre land. Et oljekonsortium bestående av to amerikanske firmaer (Exxon-Mobil og Chevron) og det malaysiske selskapet Petronas, har fått støtte fra Verdensbanken for å utvinne denne oljen, som skal fraktes i den 1050 kilometer lange oljeledningen til havnebyen Kiri i Kamerun.

Prosjektet er urovekkende av flere grunner: Lekkasjer kan føre til forurensning, og anleggsarbeidet kan gi økt avskoging. Erstatningene til dem som blir berørt av ledningen er opplagt alt for lave. Pygmeene får for eksempel livene sine endevendt av disse inngrepene, men det er ikke sikkert at de vil oppnå erstatning som kan oppveie dette. I flere år har det rast en heftig debatt om disse spørsmålene, ikke minst fordi befolkningene i Congo-Brazzaville og Nigeria på tross av fete løfter aldri har fått noen fordel av oljeutvinningen der. Helse- og skolevesenet har forblitt elendig. Og selskapene nøler ikke med å bruke private militser for å sikre installasjonene sine, gjerne på bekostning av lokalbefolkningens sikkerhet.

Demokrati

En annen grunn til uro henger sammen med den politiske situasjonen i Kamerun. Men denne situasjonen stimulerer til miljøengasjement, fordi bare opprettelsen av et reelt demokrati gjør det mulig å finne bærekraftige løsninger på miljøproblemene. Miljøødeleggelsene kommer ofte på grunn av beslutninger fattet i toppen av statsapparatet, mens det er folk flest, langt fra beslutningstakerne, som får føle konsekvensene. På bakgrunn av dette, er det absolutt nødvendig å forandre det systemet som styrer landet til fordel for et mindretall.

Gjengitt med tillatelse av Le Monde Diplomatique. Oversatt av Ole-Jacob Christensen.

---
DEL

Legg igjen et svar